Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
For andre året på rad stiger fødselstallene i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet. NHO Geneo mener dette må få konsekvenser for oppvekstpolitikken.
Etter mange år med nedgang i antall fødsler i Norge, er trenden i ferd med å snu.
– Dette er veldig gode nyheter. Etter et tiår med fallende fødselstall ser vi nå at utviklingen er i ferd med å snu, og det må få konsekvenser for politikken vi fører fremover, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Statistisk sentralbyrå har i sine fremskrivninger pekt på samme trend. Ifølge prognosene vil det mellom 2030 og 2040 være rundt 30.000 flere barn i barnehagealder enn det er i dag. Samtidig som fødselstallene øker, skvises tilbudet i oppvekstsektoren, mener Bekkemellem.
- Fra politisk hold snakkes det om at ressurser må vris fra oppvekst til omsorg. Det virker som om regjeringen har forlest seg på enkeltkapitler i Perspektivmeldingen og lagt til grunn at nedgangen i barnetallene frem til 2024 skulle fortsette lineært inn i evigheten. Det stemmer rett og slett ikke, sier Bekkemellem.
– Det vi ser nå, er at vi i årene fremover må satse på omsorg samtidig som vi bygger ut barnehagetilbudet. Dette er ikke et enten eller. Vi må gjøre begge deler, sier hun.
Den politiske skvisen forsterkes av Stortingets endringer i de økonomiske tilskuddene til private barnehager. Prinsippet om at alle barn skal ha likeverdig tilgang på offentlig støtte til barnehageplass er svekket. Det får konsekvenser for utbyggingen av sektoren.
– Rammevilkårene har blitt så usikre at mange private barnehager trekker seg når kommunene har behov for utbygging. Risikoen er blitt for høy, sier Bekkemellem.
– Vi står rett og slett dårligere rustet til å ta imot årets nyfødte når de skal ha barnehageplass om ett år. Det skjer samtidig som opptak reduseres og åpningstider kuttes, sier hun.
