Frokostmøte om EUs helseunion: – Vi har ikke råd til å stå utenfor

Frokostmøtet, arrangert i samarbeid med LMI, tankesmien Europa og Fritt ord, diskuterte hvorvidt deltakelse i EUs helseunion vil være en livline for Norge ved fremtidige kriser, og hvordan Norge ligger an i forhandlingene med EU.

EUs helseunion er et bredt politisk rammeverk for å styrke samarbeidet om helse i EU. HERA (Health Emergency Preparedness and Response Authority) er en konkret institusjon innenfor dette arbeidet som fokuserer på helsekriser og beredskap. Målet er å sikre tettere samarbeid om smittevern, legemiddelberedskap, krisehåndtering og felles innkjøp. 

HERA ble opprettet i september 2021 som en direkte konsekvens av lærdommene fra COVID-19-pandemien, og hovedoppgaven er å sikre at EU og medlemslandene er forberedt på å håndtere grensekryssende helsetrusler. 

Pandemien viste hvor avgjørende europeisk samarbeid er når krisen treffer helse. Tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og helseteknologi var avgjørende for å forebygge, diagnostisere, behandle og følge opp smitte.

– Handler om liv eller død

I politikerpanelet under møtet deltok tidligere statsminister og partileder i Høyre, Erna Solberg, sammen med Usman Mushtaq, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og Marius Langballe Dalin, stortingsrepresentant fra MDG.

Erna Solberg er klar på at EU-samarbeidet på beredskap handler om liv eller død.

– Den eneste måten vi kan tette våre sårbarheter på, er et tett samarbeid med Europa. Det er det viktig at det norske samfunn får med seg. Uten dette samarbeidet er vi mindre forberedt i en krise, og vi må være ærlige på at det kan bety liv eller død for folk, sier Solberg.

Usman Mushtaq er statssekretær for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), og har troen på en avtale om norsk deltakelse i EUs helseunion i løpet av året.

– Disse forhandlingene har tatt flere år å få i gang, men når de først kom i gang opplever vi en velvilje fra EU om å inngå et samarbeid. Når det gjelder felles innkjøp av vaksiner og legemidler snakker vi om den indre solidarietsmekanismen til EU, og der har – så vidt meg bekjent – aldri tidligere i historien et tredjeland fått innpass. Vi er jo ikke en del av EU, men vi er en del av EØS, så det vi forhandler om er altså å få innpass i denne indre solidaritetsmekanismen, sier Mushtaq.

Det store spørsmålet er: blir Norge fullverdige medlemmer av EUs helseunion, eller kun delvis medlemmer? Det ble ikke besvart under debatten.

Samarbeid er helt avgjørende

Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, og Cathy Capdeville, bransjepolitisk direktør i Melanor, deltok begge i ekspertpanelet under møtet, sammen med Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Helsenæringen var samstemte i viktigheten av europeisk samarbeid, og at vi knytter oss tettere på Europa. LMI-lederen har lenge etterlyst fullt medlemskap i helseunionen.

– Vi må for all del knytte oss så mye vi kan til de europeiske systemene og samarbeidene, for som pandemien viste er det ekstremt vanskelig å stå på utsiden. Det tror jeg har blitt enda vanskeligere etter pandemien, fordi vi har fått en helt annen trusselsituasjon, sier Skymoen.

Tross positive signaler fra regjeringen om at en avtale om deltakelse i EUs helseunion snart er på plass, er Capdeville bekymret for at Norge kun vil bli delvis medlemmer av helseunionen. Det vil bety at Norge ikke får full tilgang på EUs helseberedskapstiltak.

– Pandemien viste hvor avgjørende tilgang til medisinsk utstyr, som munnbind, teststrimler og respiratorer, er. Bransjen er en del av en internasjonal verdikjede, og samarbeid med Europa vil være helt avgjørende for å sikre nødvendig medisinsk utstyr i fremtidige kriser, sier Capdeville.