Helse Sør-Øst RHF ønsker mer samarbeid med medtek-leverandørene

Det sa Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, under Melanors Lederforum 19. mars.

Her møtte helsetopper Melanors medlemmer til dialog om medisinsk utstyr og helseteknologi, og hvordan løsninger tas i bruk på ulike helseforetaksnivå.

I samtalen deltok Rune Simensen, direktør for teknologi og digitalisering i Helse Sør-Øst RHF og Lisbeth Sommervoll, administrerende direktør i Vestre Viken HF, sammen med Rootwelt.

– Ikke flyttet én krone i forbindelse med de tre milliardene

I regjeringens oppdragsbrev er det besluttet at de regionale helseforetakene (RHF) i perioden 2026-2029 skal bruke minst 3 milliarder kroner årlig på nytt medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og KI-løsninger i spesialisthelsetjenesten. 

Terje Rootwelt understreket at Helse Sør-Øst RHF allerede investerer betydelig i medisinsk-teknisk utstyr og IKT-løsninger.

– Helse Sør-Øst har et budsjett på 129 milliarder. Vi bruker over 2 milliarder årlig på medisinsk-teknisk utstyr i dag, og over 2 milliarder på IKT. Det brukes mer enn oppdraget. Det som er tydelig er at dette er viktig, og vi får tydelig beskjed om at det er viktig å investere i utstyr, sa Rootwelt.

Samtidig var han klar på at regjeringens oppdrag ikke har medført økte rammer, og at fordelingen av midler er som tidligere:

– Det har ikke blitt flyttet én krone i forbindelse med de tre milliardene. Det er viktig at vi investerer, men det må gjøres innenfor våre rammer, sa han.

Investeringene skal fremme effektivisering

Når det gjelder hvilke løsninger som investeres i, pekte Rootwelt på effektiviserende løsninger.  

– Hvis vi skal satse og bruke penger på noe, må det ha en effekt som gjør at det står seg for oss. Som at det er helsepersonellbesparende, sa han.

Også Rune Simensen var tydelig på hva som veier tyngst når investeringer i MTU eller IKT skal vurderes:

– Kontrollspørsmålet er «vil det spare tid hos helsepersonell?». Om det ikke gjør det, skal det være en sabla god grunn for å bruke pengene, sa Simensen.

For utstyr som havarerer og skal erstattes, understøttet også Lisbeth Sommervoll at man ønsker å få inn effektiviserende løsninger, men påpekte at det avhenger av margin:

– Skal man bare erstatte det man har, har man mindre muligheter til å gjøre utviklingsinvesteringer. Det er klart at har man stramme rammer, blir det mindre til å utvikle videre – ikke bare erstatte, sa Sommervoll.

Ønsker mer samarbeid

Både Rootwelt, Simensen og Sommervoll ytret ønske om mer samarbeid med leverandørmarkedet.

– Det jeg tror er et godt tema å jobbe sammen om, er å se hvordan vi kan få et bedre samspill mellom de store investeringene vi i helseforetakene gjør og næringslivet. Vi har fått det til ganske bra på legemiddelsiden, men vi må få det til å bli mer samarbeid på MTU-siden, sa Simensen.

Han ønsker flere arenaer hvor helseforetakene får mer informasjon om hva leverandørmarkedet har å by på.

– Vi må vite hva som finnes av muligheter for å kunne gjøre de riktige bestillingene, sa Simensen.

Behov for klare svar

Melanors medlemmer fikk stille spørsmål underveis, og utfordret helsetoppene på blant annet samarbeidsarenaer, verdibaserte anskaffelser, innovative anskaffelser og beredskap.

Cathy Capdeville, bransjepolitisk direktør i Melanor, er fornøyd med møtet, men etterlyser mer tydelighet.

– Det er godt å høre at både Helse Sør-Øst RHF og Vestre Viken HF ønsker mer samarbeid med leverandørene. Vi ønsker flere arenaer for dialog mellom industrien og helsetjenestene, og er klare til å bidra, sier Capdeville, og legger til: 

– Samtidig ønsker vi klare svar på hvilke løsninger som vil prioriteres og hvordan effekten av investeringene og løsningene skal måles i praksis. Det blir viktig for å sikre fremdrift og endring, avslutter Capdeville.