12. juni la regjeringen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem Helsepersonellplan 2040. Målet er å løse utfordringene rundt manglende helsepersonell. NHO Geneo mener planen ikke evner å øke produktiviteten nok til at vi løser helsepersonellkrisa.
Helsepersonellplan 2040 presenterer over 150 tiltak for å bøte på mangelen på helsepersonell. Lav produktivitet og personellmangel er de to største utfordringene i helse- og omsorgstjenestene. Med dagens produktivitetsvekst og helsepersonell fremskriver SSB at over 20 prosent av alle sysselsatte i Norge kan måtte jobbe i helse- og omsorg i 2040, dersom behovet for arbeidskraft skal bli møtt. I 2060 kan dette øke til 33 prosent.
NHO Geneo var tydelige i forventningene i forkant av fremleggelsen om at produktiviteten i helsevesenet må økes, aktiv bruk av forskningsmiljøene og instituttsektoren, og at teknologi, medisinsk utstyr og samarbeid med private aktører må være en del av løsningen.
Nå er planen fremlagt, og skaper reaksjoner:
– Vi heier på regjeringen for å legge frem en plan for å avlaste helsepersonell. Norge er i verdenstoppen når det gjelder andel leger og sykepleiere per innbygger. Like fullt har vi en helsepersonellkrise, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
– Det er positivt at regjeringen vil legge til rette for bred innføring av KI-verktøy og bruk av nytt medisinsk utstyr. Dessverre er produktivitet underdimensjonert i regjeringens plan; hvor bare en femtedel av løsningen skal komme fra smartere drift, resten fra å presse mer arbeid ut av de samme folkene, sier Karita Bekkemellem.
Produktiviteten må opp
I planen ligger det mange tiltak rundt oppgavefordeling, redusere sykefravær, økt stillingsprosent og senere avgang fra arbeidslivet. NHO Geneo er tydelige på at vi må gjøre mer med mindre ressurser fremover.
– Vi kan ikke bemanne oss ut av problemet. Skal vi lykkes, må hele laget på banen: forskningsmiljøene som utvikler ny kunnskap og behandling, investeringer i medisinsk utstyr og teknologi som frigjør helsepersonellets tid, legemiddelindustrien som holder folk friske og i arbeid, og de private tjenesteleverandørene som bidrar med kapasitet, innovasjon og nye måter å jobbe på, sier Bekkemellem.
– Man evner ikke å se totaliteten og hvordan ting henger sammen. Trygg pasientbehandling og personellavlasting løses gjennom innovasjoner der instituttsektoren står i fremste rekke, sammen med løsninger fra helsenæringen og bruk av hjemmemarkedet vårt, sier Bekkemellem.
Helseminister Vestre anslår i planen at man vil redusere behovet for årsverk med 17.300 med teknologi, ansvars- og oppgavedeling og effektiv ressursbruk. Om man klarer å oppnå dette, tilsvarer det en produktivitetsvekst på rundt 0,25 prosent i året frem mot 2040.
NHO Geneo mener det ikke er godt nok, og at produktivitetsveksten bør ligge rundt 2 prosent i året om man skal klare å løse oppgavene med samme antall helsepersonell som i dag.
– Planen evner ikke øke produktiviteten nok til at vi løser helsepersonellkrisa. Den lener seg på at helsepersonell skal jobbe mer, ikke smartere. Derfor mener vi at regjeringen kommer med gode intensjoner, men løser ikke problemet, sier Bekkemellem.
Skuffende, mener Melanor
Bransjeforeningen Melanor er skuffet over forslagene fra regjeringen. Medisinsk utstyr er en viktig innsatsfaktor for å avlaste helsepersonell, men nevnes kun én gang i Helsepersonellplanen.
– Medisinsk utstyr og helseteknologi er en kritisk innsatsfaktor for å avlaste helsepersonell, øke produktiviteten i helsevesenet og bedre pasientbehandlingen. Det er positivt at regjeringen vil legge til rette for innføring av ny teknologi, men urovekkende at effektene av medisinsk utstyr ikke involveres i større grad, sier Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor.
– Når medisinsk utstyr knapt nevnes, varsler det et manglende kunnskapsgrunnlag for innsatsfaktoren. Det er på høy tid med en nasjonal strategi for medisinsk utstyr, sier Ingebrigtsen.
Lite omtale av helsenæringen og instituttsektoren
Samarbeid med private aktører omtales i liten grad i regjeringens plan. Her står det: «Private og ideelle aktører kan bidra til kortere ventetider og raskere tilbakeføring til arbeid for innbyggerne, bedre kapasitetsutnyttelse og tjenesteinnovasjon.»
Utover dette omtales offentlig-privat samarbeid i liten grad, og det er ingen nye tiltak å vise til.
For instituttsektoren, forskningsmiljøene og legemiddelindustrien er det også lite eller ingen omtale om hvordan de kan bidra til å løse utfordringene rundt helsepersonell og være en del av løsningen.
