Foto: Erik Krafft
NHO Geneo samlet medlemmene i barnehagebransjen til webinar om revidert nasjonalbudsjett og den nye finansieringsforskriften. Budskapet fra bransjedirektør Torbjørn Sølsnæs: Revidert budsjett ga ingen ny løsning på pensjon – men det finnes et reelt handlingsrom i forskriften, og NHO Geneo har en ferdig pakke med forslag klar.
Den 26. mai inviterte NHO Geneo medlemmene til et webinar for å gå gjennom status etter Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2026, den nye finansieringsforskriften og NHO Geneos videre arbeid med saken.
Bakteppet er at regjeringen i RNB følger opp flere anmodningsvedtak om pensjon for private barnehager, og anser dem som besvart ved å vise til forskriften som ble fastsatt 23. mars. Forventningen, både hos bransjen og stortingsflertallet, var en reelt forbedret søknadsordning for pensjon.
– Revidert budsjett ga ingen ny løsning. Det eneste nye er en kostnadsberegning av en mulig takheving. Flere av vedtakene ber om dekning av reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, og det er nettopp det vi mener ikke er innfridd, sier Torbjørn Sølsnæs.
– Problemet løses ikke ved å flytte ett tall
Det nye i RNB er regjeringens anslag for hva det ville koste å heve taket for pensjonstilskuddet fra dagens 13 prosent til 14, 15 eller 16 prosent. Men tallene gjelder «over tid». På kort sikt ligger langt flere barnehager over taket. Til sammenligning viser tall fra Telemarksforskning at kommunale pensjonskostnader ligger på 17–23 prosent av lønn, mot et tak på 13.
NHO Geneo mener derfor at en ren takheving alene ikke treffer kjernen i problemet.
– Vi er for et høyere tak som ett av flere element, men takheving løser ikke problemet med minimum fem prosents underdekning for i det hele tatt å kunne søke om ekstra pensjonstilskudd. Det løser heller ikke mangelen på medvirkning, innsyn og reell klageadgang. Problemet ligger i hvordan dekningen fastsettes – i selve forskriften. Det er der jobben må gjøres, sier Sølsnæs.
En ferdig pakke med konkrete forslag
NHO Geneo har utarbeidet et notat med juridisk vurdering, hjemmelsanalyse og ferdige paragraftekster til endringer i finansieringsforskriften. Forslagene ligger innenfor dagens lov og krever ingen lovendring. For de private barnehagene vil endringene blant annet bety:
– Vi kan komme langt allerede nå, uten å vente på en lovrunde. Vi har hatt gode møter med flere partier på Stortinget og delt arbeidet med fagbevegelsen, som også engasjerer seg i saken. Målet er at det samme flertallet som har samlet seg om anmodningsvedtakene, også kan stille seg bak dette – gjennom et forpliktende representantforslag, sier Sølsnæs.
– Vi står sammen med bransjen i sak
Sølsnæs understreker at den private barnehagebransjen har felles mål: En reell dekning av dokumenterte pensjonskostnader, som ett av flere elementer i det samlede tilskuddet.
– Vi har ulike virkemidler, men vi står sammen i sak. En bredde i måten å jobbe på svekker ikke saken – den styrker den. Vårt bidrag er tyngden i analysen og konkrete forslag som faktisk kan vedtas, sier han, og oppfordrer medlemmene til å bidra:
– Det vi trenger nå, er konkrete erfaringer fra de private barnehagene. Eksempler på manglende innsyn og medvirkning er gull verdt i påvirkningsarbeidet.
Har din barnehage erfaringer med hvordan den nye forskriften slår ut lokalt? Ta kontakt med NHO Geneo.
