Infosys-gründer, Nandan Nilekani.
Nandan Nilekani har vært med å bygge opp et av verdens 100 største selskaper. Hans erfaring med å bygge opp den globale teknologigiganten, delta han med NHO Geneos medlemmer. Han er ikke i tvil om at teknologi er mindre komplisert enn politikken.
27.april gjestet Infosys-gründer, Nandan Nilekani, Norge. Sammen med helseministeren, Jan Christian Vestre, tok han turen til Næringslivets Hus for å delta på et frokostmøte om hvordan helseteknologi, medisinsk utstyr og legemidler er en del av fremtiden innen helsesektoren.
Nilekani var med å starte det globale teknologiselskapet Infosys som nå er ett av verdens 100 største selskaper. Han ledet også Unique Identification Authority of India, og var personen som fikk gjennom gigaprosjektet hvor alle indere kunne få et unikt identifikasjonsnummer, kalt Aadhaar. Det er verdens største biometriske ID-system, som nå 99,9 prosent av alle voksne indere har fått.
- Det var en massiv oppgave, men teknologien er heldigvis mindre komplisert enn politikken, sier Nilekani fra scenen.
- Jeg tok på meg oppgaven, og var hele tiden opptatt av å gjøre det enkelt og minimalistisk, sier han.
Han utdyper at det var mange som hadde ønsker om hva som skulle inngå i ID-systemet.
- Vi sa nei til alt. Vi måtte holde det enkelt, ellers blir ingenting gjort. Man må være disiplinert og fokusert på hva du skal løse, sier han.
Systemet som ble utviklet, gjør at man nå kan ha helsesystemer som snakker sammen, i tillegg til fordeler for alt fra pengeoverføringer på gatemarkeder til kriminalitetsetterforskning. Data som fingeravtrykk og retinaskanning kan kobles til en unik person, også på tvers av helsedatasystemer.
- Folk i India er positive til ny teknologi fordi man ser mulighetene i den. Alle er inkludert, ingen er utenfor. Nå ser vi en revolusjonerende fart i bruk av AI. Dette må brukes på en positiv måte og faktisk gjøre folks liv bedre, sier han.
Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (fra venstre), Nandan Nilekani, gründer av Infosys, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Jan Christian Vestre (Ap), helse- og omsorgsminister, er sikker på at Norge også kan bli ledende innen teknologiutvikling på helseområdet.
- India er på vei til å bli verdensledende innen teknologi, KI og datasentre. Norge kan konkurrere, og jeg kan ikke vente på å se neste medtek-enhjørning komme ut i verden. Vi kan konkurrere med de store, sier Jan Christian Vestre.
- En av styrkene vi har i Norge er helsedata, men vi kan bli bedre. Vi har levert ny strategi for kliniske studier, og vi skal være nummer én i Norden når det kommer til å levere helsedata. Vi har redusert tilgangen fra 500 dager til 80 dager, men det er ikke godt nok. Tid er penger, og hvis Norge skal være det mest attraktive landet for kliniske studier, så teller hvert minutt, sier Vestre.
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, roser Vestre for å være fremoverlent i ambisjonene, men hun påpeker at det er lang vei å gå for å oppnå målet.
- Det aller viktigste er å se sammenhengen mellom kliniske studier og tilgang til nye innovasjoner. Hvis vi skal tiltrekke oss flere kliniske studier til Norge er det helt essensielt at nye legemidler blir innført raskere, hvis ikke vil ikke Norge ha standardbehandling for å kjøre kliniske studier, sier Bekkemellem.
- Vi må se på helse som en investering, enten det er investering av helseteknologi, legemidler eller tjenester, så bidrar dette faktisk til å løse noen av de store utfordringene i samfunnet vårt, sier Bekkemellem.
Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (Ap) og , Guro Bjøntegaard, Country Manager Norway, AstraZeneca.
Bård Benum (fra høyre), CEO and Co-Founder, Vitalthings, Morten Moe Gjendemsjø, CEO and Co-Founder, Aidn.
