Fra venstre: og Morten Sandanger (Ap), Amalie Gunnufsen (H), Julia Brännström Nordtug (FrP) og ordstyrer Ola Eloranta, seniorrådgiver for politikk og kommunikasjon i NHO Geneo. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Skal flere i arbeid, må flere få riktig behandling, teknologi og rehabilitering. Og det tidligere enn det man gjør i dag. Det var budskapet i andre del av inkluderingskonferansen.
– Jobb er mer enn en inntekt. Det er mestring, verdighet og tilhørighet, sa Kristi Nyhus, daglig leder i AbbVie Norge.
Hun pekte på at over 1,6 millioner nordmenn lever med kronisk sykdom, og at mange av disse står utenfor arbeidslivet. Samtidig kritiserte hun hvordan systemet fungerer i dag.
– Potensielt arbeidsføre mennesker må vente så lenge på effektiv behandling at de havner utenfor arbeidslivet før de får den.
Kristi Nyhus, daglig leder i AbbVie Norge. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Teknologi som gir mulighet til å jobbe
Hella Yngsdal, fagdirektør i Melanor, løftet frem hvordan medisinsk utstyr og teknologi kan være avgjørende for deltakelse i arbeidslivet.
– Medisinsk utstyr gir selvstendighet, mobilitet og mulighet til å delta, sa hun, og understreket at medisinsk utstyr er langt mer enn avanserte maskiner, og at det i praksis handler om løsninger som gjør det mulig å fungere i hverdagen.
– For mange fungerer teknologien som en bro mellom egne forutsetninger og kravene i samfunnet, sa Yngsdal.
Hella Yngsdal, fagdirektør i Melanor. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Fagdirektøren beskrev teknologi som en forutsetning for inkludering, ikke bare i helse, men også i jobb.
– Når mennesker får tilgang til riktige hjelpemidler, åpner det for både selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet. Det handler om å kunne bevege seg, kommunisere og organisere hverdagen. Og det er jo helt avgjørende for å kunne jobbe, sa hun.
Hun var også tydelig på at potensialet ikke utnyttes fullt ut, og at riktig bruk av teknologi er avgjørende for å få flere i arbeid.
Rehabilitering er nøkkelen
Tove Ingelin Aksens, tidligere pasient ved Godthaab Helse og Rehabilitering, og Egil Andre Bjørgen, idrettspedagog ved Godthaab Helse og Rehabilitering, sto sammen på scenen og delte sine erfaringer fra rehabiliteringsfeltet.
Alle tre var tydelige på at behandling alene ikke er nok.
– Rehabilitering er nøkkelen til arbeidsdeltakelse, sa Bjørgen.
Tove Ingelin Aksens, tidligere pasient ved Godthaab Helse og Rehabilitering, og Egil Andre Bjørgen, idrettspedagog ved Godthaab Helse og Rehabilitering. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Gjennom Aksens’ egen erfaring med rehabilitering, ble dette konkret. Etter alvorlig sykdom og hjertestans sto hun plutselig utenfor både arbeidsliv og hverdagsliv.
– Jeg var helt totalt på bånn. Både mentalt og fysisk var dette voldsomt. Jeg var livredd, og turte ikke legge meg om kvelden fordi jeg var redd for å dø, fortalte hun.
Aksens beskrev en trygg og aktiv hverdag som brått ble byttet ut med frykt og usikkerhet, der hun ikke lenger hadde krefter til å fungere som før.
Heldigvis skulle hun havne på Godthaab Helse og Rehabilitering. Under oppholdet fikk hun hjelp, og gjennom strukturert rehabilitering begynte det gradvis å snu.
– I et trygt miljø, med tett oppfølging og trening, fikk jeg tilbake både fysisk kapasitet og troen på egen kropp. Gjennom rehabilitering skjer det noe med kroppen og hodet. Livskvaliteten øker litt og litt, og til slutt får du livet tilbake, sa hun.
Aksens forteller om sin opplevelse på Godthaab Helse og Rehabilitering. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
For Aksens handlet rehabilitering ikke bare om helse, men om å få livet tilbake, og mulighet til å delta igjen, både hjemme og på jobb. Og til slutt kom hun seg tilbake i arbeid.
– Uten rehabiliteringen på Godthaab hadde jeg ikke vært tilbake i jobb, sa hun.
Vår mest betydelige samfunnsutfordring
Til slutt møttes stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug (FrP), Amalie Gunnufsen (H) og Morten Sandanger (Ap) på scenen for å diskutere hva politikerne kan gjøre.
Ordstyrer Ola Eloranta, seniorrådgiver for politikk og kommunikasjon i NHO Geneo, åpnet debatten.
– Utenforskapet er en av våre mest betydelige samfunnsutfordringer. Hva må til for å få flere i arbeid, spurte han politikerpanelet.
– Nav er vårt viktigste redskap for å få folk i jobb. Derfor må vi se på hvordan Nav fungerer i dag, hva som ikke fungerer godt nok, og hvordan vi kan bruke det bedre for å få flere inn i arbeid, sa Morten Sandanger fra Arbeiderpartiet.
Politikerne tok imot spørsmål fra salen. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Høyres Amalie Gunnufsen pekte på et grunnleggende paradoks.
– Vi har to store utfordringer: for mange står utenfor arbeidslivet, og samtidig mangler vi kompetanse. Da må vi sørge for at flere får muligheten til å kvalifisere seg og faktisk komme inn i jobb, sa hun.
Julia Brännström Nordtug fra FrP løftet frem helse som nøkkelen.
– Folk blir sykere når de går og venter på behandling, og da kommer de heller ikke tilbake i jobb. Derfor må vi få ned ventetidene og bruke kapasiteten bedre, slik at flere kan komme raskere tilbake i arbeid, sa hun.
Samtidig var politikerne enige om at flere må inn i arbeid, og at helse er en avgjørende del av løsningen.
