Norge står overfor store endringer i helse- og omsorgstjenestene. Flere eldre, færre i arbeidsfør alder og økt press på kommunene gjør at tjenestene må utvikles på nye måter.
NHO Geneo mener Innovasjons- og samskapingsutvalget peker på flere viktige løsninger: et langsiktig samfunnsoppdrag, mer omstilling i kommunene, sterkere satsing på innovasjon og bedre systemer for å spre løsninger som virker.
– Vi kan ikke møte fremtidens helse- og omsorgsutfordringer med gårsdagens organisering. Skal vi lykkes, må vi få opp tempoet på innføring av innovasjoner, skalere det som virker og bruke hele samfunnets kapasitet bedre, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Manglende investeringer i teknologi og medisinsk utstyr, sammen med lav betalingsvilje for legemidler, gjør at Norge har lavere effektivitet og produktivitet i helse- og velferdstjenestene enn våre naboland.
– Det er derfor bra at utvalget peker på at private aktører er en viktig del av løsningen. Det er både kapasitet og løsninger som allerede er tilgjengelig i dag, og som bør tas i bruk, sier Bekkemellem.
Må slutte med prosjektkirkegårder
NHO Geneo mener Norge ikke først og fremst mangler gode eksempler på innovasjon i helse- og omsorgstjenestene. Utfordringen er at for mange gode prosjekter forblir kortvarige lokale piloter og ikke blir tatt i bruk i større skala.
– Det finnes mange gode løsninger i kommunene, i frivilligheten og i næringslivet. Problemet er at vi ikke har gode nok systemer for å løfte løsningene fra pilot til praksis. Da ender vi med prosjektkirkegårder i stedet for varig omstilling, sier Bekkemellem.
– Vi lider av pilotsyke, og det kan ikke fortsette. Vi kan heller ikke ha det sånn at det offentlige skal bruke masse penger på å utvikle egne løsninger i konkurranse med private, når det allerede finnes eksisterende løsninger på markedet, sier hun.
NHO Geneo støtter derfor utvalgets vektlegging av mer robuste programmer og sterkere nasjonale strukturer for skalering.
Bedre innkjøp er en del av løsningen
NHO Geneo mener også at bedre innkjøpssystemer i kommunene må være en sentral del av oppfølgingen.
I dag møter mange leverandører et uoversiktlig kommunalt marked, med ulike krav, kontrakter, kompetanse og prosesser fra kommune til kommune. Det gjør det vanskeligere å utvikle nye løsninger og bygge kapasitet over tid.
– Skal vi få mer innovasjon i helse- og omsorgstjenestene, må anskaffelsene legge til rette for det. Kommunene trenger mer standardisering, mer forutsigbarhet og kontrakter som håndterer pris- og lønnsutvikling på en bedre måte enn i dag, sier Bekkemellem.
Pårørende må få tid til å levere godt både hjemme og
på arbeidsplassen
Utvalget løfter også pårørendes rolle og muligheten for å få lønnet permisjon som pårørende. NHO Geneo mener dette er en viktig og nødvendig debatt, men advarer mot å endre dagens regelverk.
Stadig flere arbeidstakere kombinerer jobb med krevende omsorgsoppgaver for foreldre, livspartnere, barn eller andre nære personer. Det påvirker både arbeidslivet og helse- og omsorgstjenestene.
– Pårørende spiller en stadig viktigere rolle, men vi må være ærlige på at dette også berører arbeidslivet, sier Bekkemellem.
Dagens regelverk gir adgang til ulønnet velferdspermisjon i ti dager for å gi nødvendig omsorg til foreldre og livspartnere. Omfanget av uttaket vil antakeligvis øke betydelig om permisjonen blir lønnet, og det vil ha store kostnader for arbeidsgivere og samfunnet.
NHO Geneo mener dagens rettigheter gir tilstrekkelig fleksibilitet for flertallet med «ordinære» omsorgsoppgaver og ikke bør utvides. For mer langvarige behov, er det i dag mulig å søke om rett til redusert arbeidstid.
– Vi kan ikke ha en utvikling der man pålegger arbeidsgivere flere og flere av oppgavene som velferdssamfunnet skal ta, sier Bekkemellem.
– De store samfunnsutfordringene må løses sammen. Trepartssamarbeidet må brukes aktivt til å finne løsninger som både ivaretar pårørende, arbeidstakere og arbeidsgivere, heller enn å utvide velferdsordningene, sier hun.
