Martin Langaas og Jan Christian Vestre. Foto: NHO Geneo.
Fremfor å gjøre strukturelle og potensielt irreversible endringer, bør myndighetene videreutvikle dagens modell noe som sikrer både kvalitet, effektiv ressursbruk og bærekraft over tid.
Det var NHO Geneos hovedbudskap hos helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, under innspillsmøte om ny tannhelsereform 20. mars.
Regjeringen arbeider med et høringsnotat med forslag til en helhetlig tannhelsereform, med mål om at tannhelse skal være en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste.
– Norge har i dag en velfungerende tannhelsetjeneste der private aktører står for om lag 70 prosent av den samlede tjenesten. Den private delen er helprivat finansiert, mottar ingen etablerings- eller driftstilskudd, og er avgjørende for at den voksne befolkningen har tilgang til nødvendige tannhelsetjenester, sier Martin Langaas, fagdirektør i NHO Geneo.
Han understreker at for enkelte kan tannbehandling være økonomisk krevende, særlig ved omfattende behandlingsbehov.
– Dette må tas på alvor. Samtidig vil en universell frikortordning innebære betydelige og varige budsjettøkninger, og føre til offentlig subsidiering også av behandling for grupper som i dag har betalingsevne, sier Langaas.
– I en situasjon med stramme helsebudsjetter må ressursene prioriteres der behovet og den samlede helsegevinsten er størst. En generell omlegging av finansieringsmodellen for tannhelse vil binde opp store midler som kunne vært brukt på områder med større finansieringsbehov og høyere prioritet i helsetjenesten. Bærekraftige løsninger forutsetter målrettede tiltak fremfor universell subsidiering ref. prioriteringskriteriene i helse- og omsorgstjenesten, legger han til.
Ved å videreutvikle HELFO-ordningen og la pengene følge pasienten, kan man sikre effektiv behandling og samtidig utnytte kapasiteten og kompetansen i sektoren bedre. Takstene må oppdateres i tråd med kostnadsutviklingen, og det må gjeninnføres og utvide takstordningen til flere prioriterte grupper, mener NHO Geneo.
– I dag er ordningen ofte tidkrevende og varierer betydelig mellom lokalkontorer, både når det gjelder saksbehandlingstid, dokumentasjonskrav og vurderingskriterier. Dette fører til forsinket behandling, urimelig forskjellsbehandling og en unødig belastning for pasienter i en sårbar situasjon, sier han.
Den private tannhelsetjenesten står for omfattende investeringer i teknologi, utstyr, kompetanse og klinikkutvikling. Dette skjer uten offentlig driftstilskudd.
– Langsiktig kvalitet og innovasjon forutsetter stabile og forutsigbare rammevilkår. Strukturelle endringer som svekker konkurranse eller grunnleggende endrer finansieringsmodellen kan redusere investeringsmulighetene og dermed utviklingen i sektoren. Fremfor å gjøre strukturelle og potensielt irreversible endringer, bør myndighetene videreutvikle dagens modell noe som sikrer både kvalitet, effektiv ressursbruk og bærekraft over tid, sier Langaas.
