Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
NHO Geneo reagerer på statsråd Kari Nessa Nordtuns redegjørelse for Stortinget om regjeringens barnehagepolitikk. Bransjedirektør mener at det kan virke som om kunnskapsministeren ikke helt har forstått den norske barnehagemodellen.
Torsdag 26. februar redegjorde kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med endring i barnehageloven. Redegjørelsen kom etter krav fra Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre, som mener Kunnskapsdepartementets forslag til søknadsordning for pensjon i private barnehager, bryter med Stortingets vedtak fra i fjor.
Private barnehager har etterspurt avklaringer om rammevilkårene, og hadde forventninger til tydelighet om forutsigbare og bærekraftige vilkår, særlig knyttet til finansieringsforskriften og søknadsordningen for pensjon.
– Statsråden brukte en halv time på å oppsummere hva vi allerede visste, uten å gi ett eneste svar på de helt grunnleggende spørsmålene om økonomi og rammevilkår. Dette var en unik anledning til å skape trygghet i sektoren. Den lot hun gå fra seg, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo.
Omskriving av historien
– Det er rett og slett en omskriving av historien når statsråden nedtoner hvilken nøkkelrolle private barnehager hadde i barnehagereformen. Uten private aktører i 2003 og i dag ville foreldre fortsatt stått i kø for barnehageplass, sier han.
– Det er takket være offentlig-privat samarbeid at vi er der vi er i dag. Det var først etter at private barnehager ble invitert inn til å bygge og drive barnehager, at full barnehagedekning ble oppnådd, legger han til.
Fremtiden vil kreve 30 000 flere barnehageplasser
– Statsråden hevder at Norge ikke trenger å bygge flere barnehager. Det står i sterk kontrast til SSBs tall som viser 30 000 flere barn i barnehagealder frem mot 2040. Det er vanskelig å føre god politikk når man ikke forholder seg til fakta, sier Sølsnæs.
Han viser til Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger, som viser en økning i antall barn i barnehagealder frem mot 2040.
– Dette tilsier et fortsatt behov for kapasitet og investeringer i sektoren, selv om utbyggingsbehovet vil variere geografisk. Samtidig vil sektoren operere i en tid med store demografiske endringer og økt belastning på øvrige velferdstjenester.
Behov for robuste og bærekraftige miljøer
– Når statsråden problematiserer at private barnehager er organisert i konsern, avslører hun manglende forståelse for hvordan sektoren faktisk fungerer. I en tid med store demografiske endringer trenger vi robuste og bærekraftige miljøer som kan sikre kvalitet og kompetanse. Kari Nessa Nordtun svarer i stedet med politisk mistenkeliggjøring, sier Sølsnæs.
Han mener bærekraftig utvikling forutsetter effektiv ressursbruk og robuste driftsmodeller, med rom for ulike organisasjonsformer, som større enheter og konsern.
– At eierstrukturen trekkes frem som et problem, viser at statsråden ikke forstår hvordan sektoren faktisk fungerer. Selv om det store flertallet av private barnehager er enkeltstående, er konsernorganisering en etablert eierskapsmodell i sektoren, og omfatter både små og store aktører, sier han.
Sølsnæs viser til erfaringene fra barnehageforliket, som understreker betydningen av likeverdige tilskudd og handlingsrom for å sikre full dekning, kvalitet og bærekraftig drift.
– Kvalitet skapes ikke gjennom detaljregulering og stadig flere særkrav. Det skapes gjennom stabile rammevilkår, kompetanse og forutsigbarhet, ikke gjennom politisk mikrostyring.
