Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i Forskningsrådet. Foto: Emma Egedal Nilsen (NHO Geneo).
Norges forskningsråd styrker satsingen på kvinnehelse betydelig i 2026.
Under NHO Geneos kvinnehelsekonferanse kunngjorde områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik at Forskningsrådet vil utlyse rundt 90 millioner kroner til målrettet forskning på kvinnehelse i Norge.
– Vi kommer i løpet av ganske kort tid til å lyse ut hele 90 millioner til kvinnehelseforskning i Norge, sa Fahlvik fra scenen.
Fahlvik er områdedirektør for innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i Forskningsrådet, og har ansvaret for blant annet helseforskning. Hun pekte på at kvinnehelse lenge har vært et underprioritert forskningsområde, både nasjonalt og internasjonalt.
– Veldig mange utredninger peker på at vi har altfor lite fokus på kvinnehelse og lite forskning på kvinnehelse, sa hun.
Forskningsrådet har derfor gått gjennom status for norsk forskning på feltet, blant annet gjennom dialog med forskningsmiljøer, helsetjenesten, helsenæringen og ulike kvinnehelseaktører.
Gjennomgangen viser at det fortsatt finnes store kunnskapshull om kvinners helse.
– Vi ser at vi har kunnskapshull på helt sentrale områder når det gjelder kvinnehelse, sa Fahlvik.
Hun trakk blant annet frem hjerte- og karsykdommer, kroniske smerter, psykisk helse og kvinners helse gjennom livsløpet – inkludert overgangsalderen – som områder der kunnskapen fortsatt er for begrenset.
– Det at vi ikke har mer innsikt i dette betyr at vi heller ikke kan tilby gode nok tjenester, behandlinger eller tilrettelegging i arbeidslivet, sa hun.
Forskningsrådet har også gitt tre råd til myndighetene om hvordan kvinnehelseforskningen kan styrkes.
Det første handler om å integrere kjønnsperspektivet bedre i medisinsk og helsefaglig forskning generelt.
– Kjønnsperspektivet i medisinsk og helsefaglig forskning er fortsatt for svakt, sa Fahlvik.
I tillegg etterlyser Forskningsrådet bedre koordinering og tydeligere retning for forskningen på feltet.
En del av satsingen vil gå til å etablere et nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning. Målet er å styrke samarbeid mellom forskningsmiljøer og sikre bedre bruk av eksisterende data og infrastruktur.
– Hensikten er å øke samarbeidet, bruke dataene som finnes og spre innsikt, forklarte Fahlvik.
– Her må vi ha med helsenæringen, la hun til og understreket viktigheten av å ha med næringslivet.
Den største delen av midlene vil gå til en målrettet forskningssatsing på kvinnehelse, med særlig fokus på kvinners helse gjennom livsløpet.
Målet er både mer kunnskap og utvikling av bedre tjenester og løsninger.
– Med dette håper vi å kunne gi både kraft og retning, med mål om ny kunnskap og mer innovasjon til det beste for kvinners helse, sa Fahlvik.
