Se opptak fra arrangementet her.
For å sette rammen i Altingets bakgård, kl. 08.00 den 11. august, ble utfordringsbildet i helsevesenet presentert fra et pasient- og klinikerperspektiv.
Asle Haukaas, styreleder i Norsk glaukomforening, beskrev hvordan øyesykdommen glaukom (grønn stær) gjør skader på synsfeltet, og et behandlingsløp preget av lange ventetider, summarisk behandling og sen diagnostisering.
– Kostnaden for pasientene er tapt livskvalitet. Vi tror vi må ha tidligere intervensjon, ta i bruk moderne teknologi på en annen måte, og sørge for at behandlingsløpet blir bedre, sa Haukaas fra scenen.
Sykdommen øker eksponentielt med alderen, og Olav Kristianslund, seksjonsleder ved øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus, pekte på et glaukomkirurgisk miljø med få hender.
– Glaukomkirurgisk miljø lever på en måte med brukket rygg, og vi prøver å bygge oss opp igjen. Men her trenger vi støtte fra myndigheter, industri og fagmiljøer for å få det til, sa Kristianslund.
Løsninger: fra produkt til kompetanse
Riktig medisinsk utstyr og teknologi kan frigjøre kapasitet, redusere ventetider, avlaste helsepersonell og redusere de totale kostnadene. Fire av våre medlemmer illustrerte hvordan ulike bransjeløsninger kan dekke ulike behov i helsevesenet.
Glaukos viste hvordan verdens minste stent kan forbedre behandlingen til glaukompasienter.
Amanda Spies fra Boston Scientific presenterte en studie om hvordan helsevesenet kan spare store kostnader, liggedøgn og operasjonstider, ved å tenke alternativ behandlingsform ved forstørret prostata.
Cecilie Bakke fra Vingmed pekte på at helsepersonell i kommunesektoren bruker opptil 40 minutter hver dag på legemiddelhåndtering, og viste hvordan eksisterende teknologi kan øke pasientsikkerheten og bedre arbeidshverdagen for ansatte.
Gunnar Mørne i Medtronic understrekte hvordan medtek-leverandørene er kompetente medspillere for helsevesenet, og sitter med stor erfaring på hvordan løsninger funker i andre land, kommuner og sykehus.
– Nå må finansiering, regelverk og prioriteringer gjøre det mulig å bruke leverandørenes kompetanse fullt ut, sa Mørne.
Prioriterer personellbesparende teknologi
Med utfordringsbildet og løsninger presentert, inviterte daglig leder i Melanor, Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, panelet opp på scenen, og spurte: Hvordan skal man fremover bruke medisinsk utstyr for å møte utfordringene i helsetjenesten?
Statssekretær for helse- og omsorgsministeren Ellen Rønning-Arnesen (Ap) var tydelig:
– Fremover skal vi prioritere personellbesparende teknologi som også får ned ventetidene og sørger for mer likeverdig helsetjenester. Det er nettopp den personellbesparende komponenten jeg tror er det aller viktigste at alle samler seg om, sa Rønning-Arnesen.
Ett av helseforetakene som har investert mye i ny og personellbesparende teknologi, er Vestre Viken HF. Administrerende direktør, Lisbeth Sommervoll, var klar på at de har satset bevisst på det over år.
– Vi har satt av tid, penger og folk på det. Og vi har meldt oss som pilotforetak. Vi har stukket hodet fram og sagt at dette kan vi prøve ut, sa Sommervoll.
Samtidig pekte hun på utfordringer knyttet til å ta ut gevinster, og var klar på at økonomi alene ikke er tilstrekkelig for å fremskynde utviklingen.
– Penger hjelper, men vi må også evne å prioritere innad. De to tingene må henge sammen. Vi kan ikke komme fra det ansvaret, sa Sommervoll.
Helhetlig plan for investeringer
Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, etterlyste en helhetlig plan for investeringer i utstyr.
– Dere har en rapport. Vi har en rapport. Vi underfinansierer. Det er ikke nok penger til å kjøpe medisinskteknisk utstyr, sa Rime.
Hun pekte på det er i finansieringen det stopper opp.
– Vi trenger en langtidsplan. Man trenger å vite at vi investerer selv om driften skal gå. Da må vi ta i bruk løsninger som virker for det første for pasienten, men som også virker for de som skal utføre det, la hun til.
Ellen Rønning-Arnesen var derimot skeptisk til at norsk helsetjeneste trenger flere strategier, og pekte heller på økonomiske insentiver, arbeidet som gjøres i Helsereformutvalget og nye leveranser som kommer dette halvåret.
– Skal vi lykkes med å få til den omstillingen som man trenger for at samhandlingen skal sitte, så trenger vi medisinskteknisk utstyr. Vi trenger KI løsninger. Vi trenger et omstillingsdyktig personell, sa Rønning-Arnesen.
Fra ord til handling
Underveis oppfordret Melanor-sjefen til å involvere industriperspektivet i initiativene i større grad, for å utnytte kompetansen og ressursene.
Statsekretæren slo fast betydningen av å operasjonalisere det man snakker om i møterommene. Hilde Terese Hamre, byrådsdirektør Frogner i Oslo kommune sa seg enig:
– Å gå fra ord til handling. Det er jo egentlig det det dreier seg om.
Frem med boksehansker og vennlig friksjon
Hamre pekte på flere tiltak underveis. Deriblant brukerorientering, organisere og lede slik at vi både tar ut gevinster, men at vi også tar i bruk ny kunnskap, eksisterende løsninger og samhandlingsarenaer.
Avslutningsvis var hun klar på betydningen av å tørre å beslutte.
– Det at jeg som leder skal tørre å beslutte, tørre å si ja, tørre å si nei, gjøre det beste ut av handlingsrommet og utnytte det. Det er helt avgjørende, og det går på mindset som vi trenger både nasjonalt og lokalt, sa hun, og la til:
– Det er masse flinke folk der ute, men de blir redde. Redde for å gjøre det de tenker er riktig og trå feil. Så få frem litt boksehansker og litt sånn vennlig friksjon, så går det bra, avsluttet Hamre.
