Medisinsk utstyr og helseteknologi på blokka til Helsereformutvalget

Regjeringen har nedsatt Helsereformutvalget, som skal utrede og foreslå modeller for organisering, styring og finansiering av helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge. 

For å sette innsatsfaktoren medisinsk utstyr og helseteknologi på agendaen, gikk NHO Geneo, Melanor, Abelia, Norway Health Tech og Health 2B sammen, og inviterte Helsereformutvalget, HelseOmsorg 21-rådet, og andre interessenter til et felles innspillsmøte onsdag 25. februar.  

– Vi i NHO Geneo og Melanor, er glade for å samarbeide med profesjonelle organisasjoner om hvordan vi kan sikre raskere og bedre implementering av medisinsk utstyr og teknologi. Vi har stor tro på at dette kan få fortgang i arbeidet for fremtidens helsetjenester, sier Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo.

Holst Christensen, Hella Yngsdal fra Melanor og Gunnar Mørne fra Medtronic var blant aktørene som bidro med innlegg under innspillsmøtet:

Medisinsk utstyr og helseteknologi er en kritisk innsatsfaktor

Holst Christensen er tydelig på betydningen av medisinsk utstyr og helseteknologi i arbeidet. 

– Uavhengig av hvilke modeller vi velger for fremtidens helse- og velferdstjenester, må modellene understøtte at medisinsk utstyr og helseteknologi er kritiske innsatsfaktorer, sier Holst Christensen, og legger til:

–  Det er allerede store ubenyttede potensialer for hva vi kan klare å få til om vi benytter eksisterende løsninger, og det er helt sikkert at utviklingen kommer til å prege måten vi driver og forvalter fellesskapets helsetjenester for kommende generasjoner.

Må gjøres lønnsomt å ta i bruk effekten av medisinsk utstyr og helseteknologi

Hella Yngsdal, fagdirektør i Melanor, deltok med innlegg om hvordan medisinsk utstyr og helseteknologi anskaffes i dag, og hvordan det skaper utfordringer knyttet til skalering av innovative løsninger.  

Hun var klar på at vi ikke bruker innsatsfaktoren på riktig måte, og at det må gjøres lønnsomt å ta i bruk effekten av medisinsk utstyr og helseteknologi.  

– Modellen må legge til rette for at anskaffelser av medisinsk utstyr og helseteknologi vurderes som en investering i bedre pasientbehandling, økt produktivitet og samfunnseffekt. Da må vi endre fokuset fra kostnad per stykk, til effekt, slår Yngsdal fast. 

Et ubenyttet mulighetsrom 

Under møtet ble det synliggjort flere eksempler på hvordan medisinsk utstyr og teknologi gir effekt. 

Gunnar Mørne, Senior Manager i medlemsbedriften Medtronic, beskrev hvilket ubenyttet mulighetsrom som ligger i pacemakere som brukes i Norge i dag.

Han spurte: Hva er egentlig best for pacemakerpasienten – at noen sjekker pacemakeren én gang i året? Eller at den sender data kontinuerlig og sier fra hvis noe ser galt ut? 

– Teknologien for å gjøre det her finnes allerede. De fleste moderne pacemakere kan i dag kobles til en hjemmemonitor eller en app som sender data til sykehuset. Vi mangler ikke idéer eller prosedyrer, vi mangler evnen til å gjøre dette til standard praksis, sa Mørne. 

Avslutningsvis oppfordret Mørne Helsereformutvalget til å tenke gjennom hvordan anskaffelser kan brukes strategisk for å dekke behovene sektoren har, og hvordan industrien kan involveres. 

– Bruk oss i industrien som en del av tjenesteutviklingen, ikke bare som leverandører av utstyr. Involver oss tidligere i diskusjonene om forløp, finansiering og gevinst, og krev av oss at vi bidrar med erfaring og kapasitet i gjennomføringsfasen, avsluttet Mørne.