Melanors bransjetreff 2026: – Ikke ett eneste prosjekt klarer seg uten teknologi

2026-utgaven av Melanors bransjetreff utforsket bredden av det norske markedet, og hvordan leverandørene av medisinsk utstyr, laboratorieutstyr og helseteknologi kan møte en verden i endring.

Første dag av bransjetreffet tok blant annet for seg hvordan bransjen kan få gjennomslag i helsepolitikken, og hvilken rolle teknologien skal spille i helsetjenesten fremover.

– Vi har egentlig en ganske bunnsolid helsetjeneste i Norge, med mye penger og mye helsepersonell. Det handler om hvordan vi klarer å bruke disse ressursene på en smartere måte enn vi har klart til nå, sa Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær for helse- og omsorgsministeren.

Regjeringen jobber med to spor på området. Rundt om i landet er det startet 14 forskjellige «Prosjekt X», med formål om å bygge bedre samarbeid nedenfra i tjenestene. Sentralt sitter Helsereformutvalget, som skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av helse- og omsorgstjenestene i Norge.

– Det er ikke ett eneste av Prosjekt X-ene som har sagt at de klarer å gjøre noe uten teknologi og bedre medisinsk utstyr. Alle sammen peker på det og mener at det er en del av løsningen, sa Rønning-Arnesen.

– Vi trenger å bli smartere i hva vi kjøper 

Melanors ekspertgruppe for markedstilgang har jobbet spesifikt opp mot Helsereformutvalget.

Gunnar Mørne, Strategic Accounts Manager i Medtronic Norge, sitter i ekspertgruppen for markedstilgang. Han fortalte at arbeidet startet med et spørsmål om hvordan man kan synliggjøre verdien av medisinsk teknologi.

– Verdien ligger ikke i produktet i seg selv. Teknologien skaper verdi når den bidrar til tidligere diagnostikk og behandling, en bedre arbeidshverdag og bedre oppgavedeling, sa Mørne.

Ifølge Mørne er det sjelden teknologien som står i veien. Utfordringene oppstår i hvordan tjenestene styres og hva som prioriteres, i hvordan behovene defineres før anbud sendes ut, og i om det finnes tid og ledelse til å ta løsningen i bruk når den først er på plass.

– Det er på veien fra politisk ambisjon til pasientmøtet at store mål enten blir realisert eller dør. Fagfolkene kan ikke slåss mot dette alene. Det er et lederansvar, slo han fast.

For ekspertgruppen er det tre ting som er viktige i innspillet til Helsereformutvalget. Teknologi må vurderes bredere enn pris, leverandørenes implementeringserfaring må tas i bruk, og effekten må følges opp og dokumenteres slik at erfaringene kan gjenbrukes.

– Vi trenger ikke flere dokumenter eller ambisjoner. Vi trenger å bli smartere i hva vi kjøper, slo Mørne fast. 

Alle er enige om løsningen 

Som bransjeforeningen for medtek- og laboratoriebedrifter i NHO Geneo, er Melanor representert i 18 utvalg og råd som former landets helse- og velferdstjenester. 

Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, ga Melanor-bedriftene mye av æren for at medisinsk utstyr og teknologi er løftet inn i reformarbeidet. 

– Jeg tror at arbeidet Melanor har lagt ned, vil gjøre at medisinsk utstyr og teknologi blir behandlet i det som kommer. Det er takket være innsatsen fra ekspertgruppen, sa han. 

Christensen beskrev samtidig et paradoks. Mens private sykehus og legemiddelindustrien møter politisk motstand, møter medtek- og laboratoriebransjen velvilje.

– Det er unison enighet om at dere er løsningen på alle problemene, og det er problemet, sa han.

– At private sykehus og legemiddelindustrien møter motstand, gjør at det skapes debatt. Dermed blir deres saker tatt stilling til og beslutninger blir tatt. Når ingen er uenige, blir det heller ingen debatt som tvinger frem beslutninger. Derfor snakker vi fortsatt om mange av de samme problemstillingene som vi gjorde for 35 år siden, sa han.

Pengene finnes, men beslutningene mangler

Rønning-Arnesen og Holst Christensen møtte Kåre Hagen, velferdsforsker og leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, til panelsamtale om hvordan fremtidens helsetjenester vil se ut.

 – Vi er ganske heldige i Norge, fordi vi er ganske enige om problembeskrivelsen, sa Hagen.

Han mente at alle er enige om at digital hjemmeomsorg og løsninger som automatiske medisindispensere er veien å gå for en voksende eldre befolkning. Likevel er midlene til kommunene små, sammenlignet med andre satsinger. 

– Pengene finnes, men det må skje som en tydelig bestilling fra kommunene. Hva slags løsninger er det vi trenger? Så må dere komme og konkurrere om å lage de gode løsningene, sa han.

Fra pilot til drift

Både Hagen og statssekretæren var kritiske til at gode løsninger blir værende i prosjektfasen.

– Problemet er at vi har hatt masse prosjekter, men ingen har klart å planlegge hvordan vi går fra prosjektfasen og over i varig drift, svarte Rønning-Arnesen.

Hun pekte på digital hjemmeoppfølging, som er prøvd ut i årevis uten å bli skalert, blant annet fordi det er uklart om kommunene eller sykehusene får gevinsten. 

– Da lager vi en koordinator for koordinatorordningen. Vi lager nye systemer som skal koordinere systemene. Det er dette som vi må komme oss bort fra, sa hun og var tydelig selvkritisk til dagens system. 

Rønning-Arnesen mener at for leverandørene er veien inn samskaping, der sykehus og kommuner sier hva de trenger og næringen svarer med hva den kan levere. Hun kunne fortelle at regjeringen for eksempel har gitt midler til Innovasjon Norge for slike arenaer.

– Men det er i altfor liten skala, innrømmet statssekretæren.

Diagnostikk og lab må ses i sammenheng

Holst Christensen var til slutt tydelig på at gevinstene ligger i helheten.

– Det er en vesentlig sammenheng mellom tidligere diagnostikk, effektive laboppsett, rask oppstart av behandling og reduserte kostnader. Men i for liten grad klarer vi å se de sammenhengene, sa han.

Holst Christensen etterlyste tydeligere bestillinger og en jevnere maktbalanse mellom offentlige innkjøpere og leverandører.

Melanor vil følge opp arbeidet inn mot Helsereformutvalgets rapport og det videre politiske arbeidet knyttet til utvalget.