Melanors bransjetreff 2026: Helseberedskap i en urolig verden

2026-utgaven av Melanors bransjetreff utforsket bredden av det norske markedet, og hvordan leverandørene av medisinsk utstyr, laboratorieutstyr og helseteknologi kan møte en verden i endring.

Dag to av bransjetreffet tok blant annet for seg hvordan helseberedskap og internasjonalt samarbeid vil se ut i en ny og urolig tid.

Bjørn Guldvog, spesialrådgiver i Helsedirektoratet og tidligere helsedirektør, innledet dagen med å slå fast at bildet som norsk helseberedskap tegnes mot, har endret seg fullstendig.

– Situasjonen i dag er helt annerledes, og vi må forberede oss mye mer enn vi har gjort tidligere, sa Guldvog.

Han fortalte at beredskap ikke lenger kan planlegges løsrevet fra den daglige driften, men at det må bygges inn i alt det den norske helsetjenesten gjør. Samtidig kan ikke ansvaret plasseres hos myndighetene alene.

– Myndighetene alene kan ikke vite hvor alle sårbarhetene finnes. Næringslivet er en viktig del av beredskapen, og kan planlegge mye mer konkret, sa den tidligere helsedirektøren.

Guldvog tok til orde for å tenke nytt om hva beredskap faktisk er.

– Vi trenger et bredt og nødvendig lagerberedskap og leveranseberedskap. Da må helsetjenesten selv stille krav og etterspørre løsninger som fungerer under press. Vi må sammen utvikle løsninger som fungerer over tid, sa han.

– Norge må styrke nasjonal egenberedskap, og vi må åpne for privat leveranseberedskap, slo han fast.

– Medisinske produkter er både kritiske og sårbare

Kristine Romøren, områdedirektør for legemiddelforsyning og medisinsk utstyr i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), tok over stafettpinnen med utgangspunkt i det nye og utvidede mandatet DMP fikk i 2024 og malte et bilde av hvor avhengig Norge egentlig er av resten av verden.

– Medisinske produkter er både kritiske og sårbare. De er ikke bare viktige i en krise, men helsetjenesten er avhengig av dem hver eneste dag, sa Romøren.

Hun mener at skulle en krise komme oppå det, kan vi få et etterspørselssjokk.

– Bakteppet er spenningsforholdet mellom USA og Kina. Vi ser på det som veldig utfordrende. Vi blir nødt til å forberede oss på at vi kommer til å bli påvirket av det som skjer rundt oss globalt, sa hun.

Romøren mener at én av de tydeligste utfordringene er at Norge i dag ikke har god nok oversikt over egne forsyningskjeder. 

– Vi har ikke god nok oversikt over hvem som distribuerer medisinsk utstyr i Norge. Det kan gjøre at det kan ta uker å få svar den dagen vi faktisk trenger å vite om noe finnes på markedet, slo hun fast.

Derfor er noe av det viktigste i beredskapsarbeidet samarbeid og praktisk øving.

– Vi er allerede over 40 000 som deltar i nasjonale beredskapsøvelser. Det er den praktiske øvingen som gjør at vi faktisk er forberedt den dagen krisen kommer. For det er jo ikke bare myndighetene som skal gjøre dette. Vi må gjøre det sammen, sa hun.

Hvordan kan vi rigge oss for fremtiden?

Guldvog og Romøren møtte Hilde Lovett, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, og Gry Dahle, overlege i hjerte- og karkirurgi ved Oslo universitetssykehus, til panelsamtale om hva som egentlig skal til for at norsk helsenæring og helsetjeneste skal stå støtt i møte med det som kommer. 

De var alle enige om at ny teknologi og kunstig intelligens kan avlaste presset på helsetjenestene og åpne nye muligheter for leverandørene i salen. Det krever at noen tør å prioritere, både politisk og i den enkelte virksomhet.

– Det viktigste er at vi ser på helsepersonellet som den aller viktigste ressursen, og bruker teknologien til å avlaste dem, sa Lovett.

Skjevheter i medisinsk forskning, og hvilke konsekvenser det får når kunnskapsgrunnlaget ikke dekker hele befolkningen, var også et tema.

– Vi har hatt en blindflekk i medisinen gjennom mange generasjoner. Kvinner og etniske minoriteter har historisk vært underrepresentert i forskningen, noe panelet mente gir et dårligere grunnlag for diagnostikk og persontilpasset medisin i dag, sa Dahle. 

– Dette er en utfordring som blir enda viktigere å løse etter hvert som kunstig intelligens trenes på nettopp disse dataene, la Lovett til.

– Vi må sitte rundt bordet

Norges plass i det europeiske samarbeidet gikk igjen som tema.

– Europa er og vil være kjempeviktig for oss, sa Guldvog.

Nettopp det å være en liten leverandørnasjon gjør at Norge er avhengig av tett kobling til det europeiske markedet. Likevel er det mange som ikke liker tanken på å slutte seg til kravene som gjør at man får full tilgang til EUs ordninger. 

– Det er sterke politiske krefter i Norge som ikke tolererer at vi gir fra oss suverenitet. Men når Norge ikke sitter ved bordet når EU fatter beslutninger som påvirker oss, blir konsekvensen at vi ikke får være med å påvirke hva som skal prioriteres i en krise, eller hva som skal produseres, slo den tidligere helsedirektøren fast.

Panelet var likevel tydelig på at Norge må fortsette å søke innflytelse der det er mulig, selv uten stemmerett.

Til slutt ble panelet spurt om Norge er bedre rustet til neste krise.

– Jeg er optimistisk, men jeg kan ikke garantere at den neste krisen blir lik den forrige, sa Guldvog.