Nei til styrket rettsikkerhet for private barnehager: – Skuffende

Publisert

Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo. Foto: Foto: Erik Krafft/Kraftwork Photo and Film

Et flertall i utdannings- og forskningskomiteen vil ikke endre finansieringsforskriften for å gi private barnehager mer innsyn, medvirkning og klagerett.

Utdannings- og forskningskomiteen avga 17. november sin innstilling til Fremskrittspartiets representantforslag om å styrke private barnehagers rettsikkerhet. 

Forslaget skulle gi barnehagene bedre innsyn i hvordan kommunen regner ut tilskuddet, lengre tid til å si sin mening, mulighet til å klage hvis utregningen er feil, og full dekning av pensjonsutgiftene. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt mener dagens regelverk er godt nok, og frykter mer byråkrati og høyere kostnader for kommunene.

– Det er skuffende at Stortinget ikke bruker denne behandlingen til å bestemme hvordan finansieringsforskriften skal lyde, sier Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo.

Grunnlag for ny politikk

– Behandlingen har likevel gitt en bredere samling om problemene sektoren står i. Frp, Høyre, KrF og Venstre er enige om at barna i private barnehager ikke er godt nok sikret i dag, og om at innsyn, dokumentasjon og klageadgang må styrkes. Det er et grunnlag for ny politikk, og det forplikter partiene som står bak, sier Sølsnæs. 

Bransjedirektøren legger merke til at Senterpartiet ikke står bak merknaden om at dagens regelverk gir god rettsikkerhet.

– Det gir håp om at Sp kan støtte forslaget om å gjeninnføre klageretten, sier han.

– Ikke god rettsikkerhet

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har tidligere uttrykt at hun mener at regelverket gir svært god rettsikkerhet. Det er Sølsnæs uenig i.

– Kommunene har de siste årene etterbetalt mer enn 88 millioner kroner etter feil i beregningsgrunnlaget. Med det nye regelverket kan slike feil ikke lenger påklages. Den som kaller dette for svært god rettsikkerhet, aksepterer at et barns barnehageplass kan bli finansiert ulikt, avhengig av om plassen er kommunal eller privat, sier bransjedirektøren.

– Statsråden viser til dobbeltregulering og byråkrati, men har verken konkretisert eller tallfestet ulempene. Feilene i tilskuddsberegningene er derimot dokumentert. Regjeringen må forklare hvorfor det skal veie tyngre enn likeverdig finansiering for halvparten av landets barnehagebarn, slår han fast. 

– Politikere må følge opp egne vedtak

– Stortinget har fire ganger bedt regjeringen sørge for at private barnehager får dekket sine reelle pensjonskostnader, og forskriften gjør det fortsatt ikke. Derfor burde endringene vært gjort direkte i forskirtfen. Det er politikeres ansvar at det de selv har vedtatt, faktisk blir fulgt opp, sier Sølsnæs. 

Han mener likevel at saken har løftet debatten.

– Når det er bred oppslutning om intensjonen, kan dette få betydning på sikt. Men skal vi lykkes, må bransjen stå samlet, sier Sølsnæs.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: