Fra venstre: Kåre Anda Aronsen, viseadministerende direktør i NHO Geneo, Jonas Bjarke Jensen, ledende økonom i Copenhagen Economics, og NHOs nye sjeføkonom Nerja Macic. Foto: Thomas Berg Eckhoff
Norge har et av verdens sterkeste økonomiske fundamenter, men klarer ikke å skape og skalere nye vekstmotorer. NHOs nye sjeføkonom mener dette er et problem vi ikke kan bemanne oss ut av.
Del to av NHO Geneos årskonferanse åpnet med et blikk utenfra.
Jonas Bjarke Jensen, ledende økonom i Copenhagen Economics, presenterte rapporten Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective, som blir omtalt som den nordiske utgaven av Draghi-rapporten.
Rapporten viser at de nordiske landene er blant verdens mest produktive, innovative og konkurransedyktige økonomier, men at resten av verden er i ferd med å ta dem igjen.
– Vi har et enormt sterkt fundament i Norden. Vi har et veldig høyt utdannings- og forskningsnivå, sterke institusjoner og mye oppsparing som kan investeres. Men vi taper terreng til USA, der produktivitetsveksten har vært dobbelt så høy som i Europa, sa Jensen fra scenen.
Han var tydelig på hva som er det største problemet.
– Hvis vi skulle ha nevnt én grunn, så er det evnen til å skape og skalere nye vekstmotorer. Vi er ikke dyktige nok til å investere i teknologi, forretningsmodeller, patenter, programvare og data, og det er der veksten er nå. Samtidig er vi små, åpne økonomier, og det gjør oss sårbare, sa han.
Jonas Bjarke Jensen, ledende økonom i Copenhagen Economics. Foto: Thomas Berg Eckhoff
NHOs nye sjeføkonom Nerja Macic fulgte opp Jensens presentasjon med å ta det videre til Norge, der produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har falt siden 2000.
– Sett i lys av at vi har et gigantisk oljefond og et større økonomisk handlingsrom enn våre naboland, synes jeg det er litt overraskende at vi har den samme svake produktivitetsveksten, sa Macic.
Hun avviste at det er en trøst at resten av Europa og verden sliter på samme måte.
– Det stemmer at man ser de samme tendensene i andre nordiske land og i Europa også. Men de andre landene har ikke et oljefond som er ment til å brukes på vekstfremmende tiltak.
Nerja Macic, sjeføkonom i NHO.
Macic var tydeligst om helse- og velferdssektoren, der produktivitetsveksten er lavere enn i andre næringer og behovet vokser raskt.
– Hvis løsningen hadde vært å bare ansette flere, kunne vi kanskje ha levd med det. Men Norge bruker allerede svært mye av arbeidskraften innenfor helse- og velferd, sa hun.
15 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber allerede innenfor helse og velferd, mot rundt 10 prosent som er snittet i EØS. Likevel mangler sektoren nesten 10 000 årsverk, og uten endringer vil mangelen mer enn firedobles til 42 400 årsverk i 2040.
– Vi kan ikke møte eldrebølgen ved å bare flytte stadig flere mennesker inn i helse- og velferdstjenestene. Vi må få mer ut av den arbeidskraften vi allerede har, slo Macic fast.
Hun mente at svaret på utfordringen er høyere produktivitet i sektoren og å få flere av de over 700 000 som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Og da må hele laget brukes, både det offentlige og private aktører.
– Det er ikke et problem vi kan bemanne oss ut av. Det er et problem vi må reformere oss ut av, sa hun.
Andre del av konferansen ble avsluttet med en panelsamtale om Norges forhold til EU ledet av Ola Eloranta, seniorrådgiver politikk og kommunikasjon i NHO Geneo.
I panelet satt Anne Line Kaxrud, nestleder i internasjonal avdeling i NHO, Ketil Rønning, markedsdirektør for EU i SINTEF Industri, og Katja Dahl Murphy, Associate Director Government Affairs i MSD Norge.
– Vi påvirkes direkte av det som skjer i EU, og i stadig større grad. Det som foregår i Brussel, går med vanvittig fart, sa Ketil Rønning.
Han er bekymret for at EU setter opp nye barrierer mot land utenfor unionen, og at EØS-landene havner i samme båt som tredjeland.
Ola Eloranta, seniorrådgiver politikk og kommunikasjon i NHO Geneo, Katja Dahl Murphy, Associate Director Government Affairs i MSD Norge, Ketil Rønning, markedsdirektør for EU i SINTEF Industri, og Anne Line Kaxrud, nestleder i internasjonal avdeling i NHO.
Katja Dahl Murphy beskrev en bransje der nesten alt avgjøres i Brussel.
– Selv om vi ikke er medlem av EU, er vi veldig tett integrert med EU på legemiddelområdet. Det som skjer i EU, treffer egentlig hele vår bedrift, sa hun.
– Så selv om vi ikke er med i EU, står vi ikke utenfor det systemet, påpekte Murphy.
Anne Line Kaxrud, nestleder i internasjonal avdeling i NHO, mener tilstedeværelsen er viktigere enn noen gang.
– Det å være til stede i Brussel har vært viktig for Norge i lang tid. Men jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at det er enda viktigere å være der nå. Ting går utrolig kjapt, og det treffer oss direkte gjennom EØS-avtalen, sa Kaxrud.
Hun opplever EU-systemet som åpent for innspill fra næringslivet, men med ett forbehold.
– Nøkkelen er at du må ha konkrete innspill, slo hun fast.
