Kvinnehelsekonferansen: Fra lab til arbeidsliv

Hvordan kan forskning på laboratoriet bidra til bedre kvinnehelse? Hanne Haslene-Hox, seniorforsker hos SINTEF, tok publikum med inn i hennes arbeid med å forstå kvinnesykdommer.

Haslene-Hox leder SINTEFs forskningsprosjekt som skal utvikle nye strategier for å forbedre behandlingen av og livskvaliteten for pasienter med endometriose.

– Endometriose rammer én av ti kvinner og det koster det norske samfunnet rundt 11 milliarder kroner i året, sa hun fra scenen.

Sykdommen har vært kjent i over hundre år, men forskere vet fortsatt lite om den.

– Selv om sykdommen har vært kjent i over hundre år, vet vi fortsatt ikke hvorfor den oppstår eller hvordan vi kan forebygge, sa hun.

Sammen med kollegene sine på SINTEF jobber Haslene-Hox nå med nye metoder der de dyrker celler fra pasienter i laboratoriet. Ved å studere disse kan forskere teste medisiner og forstå bedre hvordan sykdommen utvikler seg.

– Målet er å utvikle modeller som gjør det mulig å teste behandlinger mer presist og utvikle nye terapier, sa hun.

Kvinner reagerer annerledes på medisiner

Forskerne pekte også på et mer grunnleggende problem: medisinsk forskning har historisk tatt utgangspunkt i mannskroppen.

Dette kan få konsekvenser når legemidler utvikles.

– Risikoen for alvorlige bivirkninger av legemidler er 50–75 prosent høyere for kvinner, blant annet fordi kjønn ikke alltid har vært tatt hensyn til i forskning og legemiddelutvikling, sa Haslene-Hox.

Ved hjelp av nye laboratoriemetoder og bildeanalyse forsøker forskerne nå å studere hvordan celler påvirkes av hormoner som østrogen og progesteron når de utsettes for ulike legemidler.

– Kvinnehelse må ses gjennom hele livsløpet

Et annet gjennomgående tema på konferansen var at kvinnehelse må forstås i et livsløpsperspektiv.

Synnøve Hvidevold Lindeberg, kundeutvikler i CMedical, med bakgrunn som intensivsykepleier og masteroppgave om kvinnehelse og menopause, beskrev hvordan biologiske faser som menstruasjon, graviditet og overgangsalder ofte behandles som separate problemstillinger, selv om de i realiteten henger sammen.

– Kvinner midt i livet kan ha tre til fire ulike helseplager samtidig, sa hun.

Hvidevold Lindeberg viste til at slike plager ofte oppstår i de mest yrkesaktive årene, og dermed påvirker arbeidslivet direkte.

– Vi må begynne å se på kvinners biologi som et premiss, ikke som en svakhet, sa hun.

Den tidligere intensivsykepleieren trakk også frem fødselsskader og mangelfull oppfølging etter graviditet som et undervurdert helseproblem.

– Studier viser at rundt 30 prosent av kvinner får fødselsskader, og mange av plagene kan oppstå lenge etter seksukerskontrollen, sa hun.

Fertilitet og biologiske tidsvinduer

Embryolog, ph.d. og lokal laboratorieleder ved Medicus Oslo, Steven Mansell, tok opp hvordan biologiske realiteter påvirker fertilitet.

– Fra rundt 35-årsalderen ser vi en kraftig økning i embryoer som ikke kan utvikle seg videre, fortalte Mansell.

Embryologen viste til at mange først blir klar over dette når de begynner å forsøke å få barn, ofte etter flere år med utdanning og etablering i arbeidslivet.

Samtidig øker etterspørselen etter fertilitetsbehandling. Stadig flere par søker hjelp, og ventetidene kan bli lange.

– Kan du tenke deg den psykologiske belastningen ved å vente så lenge når du vet at fertiliteten faller måned for måned, spurte han publikum.

Han understreket behovet for bedre informasjon om fertilitet tidligere i livet, ikke bare om prevensjon.

– Vi lærer mye om hvordan man unngår graviditet, men langt mindre om hvordan fertiliteten faktisk utvikler seg gjennom livet, sa Mansell.

Teknologi kan bidra til tidligere hjelp

Helseteknologi kan også spille en rolle i å forbedre kvinnehelsen.

Alexander Rein, medgründer i helseteknologiselskapet Nørs, fortalte hvordan digitale plattformer kan hjelpe kvinner med å forstå egen helse bedre og oppdage symptomer tidligere.

– Kvinnehelse er ikke ett tema. Det er livsløp – fra syklus og fertilitet til graviditet og overgangsalder, sa Rein.

Han pekte på at mange kvinner i dag må navigere et fragmentert helsevesen på egen hånd.

– Ofte må kvinner i praksis være prosjektledere for sin egen helse, sa han.

Diagnostikk kan korte ned veien til behandling

Bedre diagnostikk kan også være avgjørende for å forbedre kvinnehelsen.

Inês Batuca, International Product Manager i Roche Diagnostics, viste til at mange kvinnesykdommer tar lang tid å få diagnostisert.

– Noen tilstander kan ta opptil ti år før de får en endelig diagnose, sa hun.

I denne perioden kan kvinner gå gjennom flere utredninger, samtidig som smerter og symptomer påvirker både livskvalitet og arbeidsevne.

– Tidligere og mer presis diagnostikk kan derfor gjøre en stor forskjell, både for den enkelte og for samfunnet, sa Batuca.