Oppvekstkonferansen 2026: – Fellesskap og nye utfordringer i oppveksten

Oppvekstkonferansen 2026 tok utgangspunkt i et grunnleggende spørsmål: hvordan kan vi utvikle en mer helhetlig tilnærming til barn og unges oppvekstsvilkår? Del tre av konferansen satte fokuset på fellesskapets betydning, den digitale hverdagen og hvordan vi møter barn og unge i en oppvekst med nye utfordringer.

I panelsamtalen med Nesanet Hailemariam, Policy Director i Partnership for Change, Rune Midtgård, direktør barnevern i Humana omsorg og assistanse, Christian Weisæth Monsbakken, spesialrådgiver for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Silje Hjemdal (FrP), stortingsrepresentant og medlem av familie- og kulturkomiteen, og Anders Grizzly Fægri, ble det understreket at barn ikke passer inn i sektorgrenser, og at dagens oppvekstsektor preges av siloer.

– Vi må sitte i samme rom. Jeg har tenkt mye på hva vi kunne fått til, og hva det ville gjort med styringen dersom tjenestene satt i samme rom, sa Christian Weisæth Monsbakken i KS.

FrP-politiker Silje Hjemdal løftet frem at gode intensjoner og nye lovforslag ikke er tilstrekkelig i seg selv.

– Det hjelper ikke hvis tiltak blir liggende i en skuff. Så det aller viktigste vi gjør, er faktisk at man jobber med at det er en endring ute, og ting faktisk implementeres, sa hun.

– Det viktigste tiltaket er voksne med kompetanse til å drive pro-sosial tilrettelegging

Anne-Mette Juul, siviløkonom og økonomikonsulent i Bergen kommune, presenterte sin masteroppgave «Helsefremming starter i barnehagen, ikke på legekontoret» og løftet frem barnehagen som den viktigste arenaen for å forebygge utenforskap og helseutfordringer.

– Det trekkes stadig frem at kun tre prosent av Norges samlede helseutgifter går til helsefremmende arbeid. Resterende 97 prosent brukes på behandling av skade eller sykdom. Altså milliarder på brannslukking og smuler på å forhindre brann, sa Juul.

– Den mentale helsen skapes i sandkassen og ikke på legekontoret. Barnehagen er vår viktigste institusjon for sosial utjevning, fordi det er den eneste universelle arenaen som når nesten alle barn, la hun til.

Siviløkonomen dro frem kompetente og stabile voksne som avgjørende for barns utvikling i barnehagen.

– Det viktigste helsefremmende tiltaket i barnehagen er voksne med kompetanse til å drive pro-sosial tilrettelegging og som vet hvordan de skal arbeide helsefremmende, sa hun.

En digital oppvekst krever nye svar

Kristian Leo Pharo og Lars Louis Pharo, gründerne av JUNG Teachings, satte fokuset på hvordan den digitale virkeligheten påvirker barn og unges utvikling.

Kristian Leo Pharo pekte på at barn møter teknologi tidligere enn før, og at voksne i for liten grad reflekterer over egen rolle.

– Vi må stille oss noen kritiske spørsmål. Hva er det vi egentlig lar barna våre komme inn i? Og hva er vår rolle som trygge voksne i å veilede barnas forhold til det digitale, spurte han.

Lars Louis Pharo utfordret voksnes egne vaner.

– Vi må spørre oss selv spørsmålet om iPad, spill og YouTube, er det noe barnet trenger, eller er det vi voksne som har behov for det, sa han. 

Pharo-brødrene advarte salen om konsekvensene av manglende tilstedeværelse.

– Barn observerer alt vi gjør, både bevisst og ubevisst. De gjør som vi gjør, ikke nødvendigvis som vi sier. Hva slags beskjed sender vi, hvis vi hele tiden ser ned i vår egen telefon, spurte Kristian Leo.

Foreldre trenger støtte og forståelse for å ta gode valg

Abdimaalik Abdirahmaan, medgründer av Digna, løftet frem betydningen av tilpasset kommunikasjon i arbeidet med barn og familier med innvandrerbakgrunn.

Han pekte på at mange foreldre opplever det norske systemet som komplekst og vanskelig å forstå, noe som kan få direkte konsekvenser for barnas oppvekst.

– Vi har for lite fokus på foreldrene, sa han, og viste til at mange foreldre ikke forstår informasjonen de får, og derfor blir usikre på hvordan de skal følge opp barna sine. 

Abdirahmaan understreket at informasjon ikke bare må være tilgjengelig, men også tilpasset språk, kultur og kanalene folk faktisk bruker. Uten dette risikerer man at gode tiltak ikke når frem.

– Det er ikke nok at informasjonen finnes. Den må være forståelig, trygg og relevant, sa han.

Abdirahmaan viste til at trygg oppvekst også handler om at foreldrene får den støtten og forståelsen de trenger for å ta gode valg, og at bedre kommunikasjon er en nøkkel for å lykkes med inkludering.

Fellesskapets betydning for trygg oppvekst 

For å runde av konferansen, møttes psykolog og spesialist i familie- og parterapi, Hedvig Montgomery, og administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, til en samtale om hvordan fellesskapet kan bidra til en trygg og god oppvekst for fremtidens barn.

Bekkemellem åpnet med å peke på kompleksiteten i oppvekstfeltet og behovet for flere perspektiver tett på barna.

– Vi må få flere profesjoner inn i barnehagen. I dag kommer vi ikke langt nok. Med et bredere fagmiljø kan vi både styrke kvaliteten og gjøre tilbudet mer attraktivt for barn, foreldre og ansatte, sa Bekkemellem.

Montgomery fulgte opp ved å minne salen på å løfte blikket.

– Aller først så må jeg si at det gjøres mye godt arbeid der ute. Vi har gått fra at barnehagen var et sted for oppbevaring, til det den er i dag. Samtidig må vi huske på at livet er rotete. Barn kommer til å streve, og det betyr ikke at vi har feilet. Det betyr at vi må møte dem på en annen måte, sa hun.

Montgomery pekte på at barn fortsatt utvikler seg i sitt eget tempo, og at tempoet i dagens samfunn ikke nødvendigvis er tilpasset deres behov.

– Vi har laget et samfunn på politikernivå og funksjonelt nivå som går så fort, mens barn går akkurat like langsomt som de alltid har gjort. Skal vi hjelpe barn, må vi gå ned i deres tempo, sa hun.

Montgomery understreket behovet for mer individuelt tilpassede løsninger. Hun pekte på at barn som strever sjelden passer inn i standardiserte tiltak.

– Det som er kjernen, er skreddersøm. Hver gang vi prøver å finne én måte å løse alle problemene på, så bommer vi. Vi må finne ut akkurat hva dette barnet trenger, sa hun.

Bekkemellem løftet på sin side frem en bekymring knyttet til utviklingen i oppvekstfeltet, og stilte spørsmål ved om vi er i ferd med å miste noe av det vi har bygget opp over tid.

– Vi er kanskje i ferd med å reversere utviklingen de siste 20 årene. Klarer vi å trekke de linjene videre? spurte hun.

Samtalen pekte samtidig fremover, men uten enkle svar. Montgomery minnet om at oppvekst ikke følger en rett linje, og at behovene kan endre seg underveis.

– Dette gjelder hele oppveksten, sa hun, og pekte på at barn kan få nye utfordringer senere, selv om de har fått god hjelp tidlig.

Hun advarte mot å tenke at man blir ferdig. 

– Å tro at vi er ferdige, gjør at vi oppfører oss litt naivt, slo hun fast.