Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng fikk tirsdag 15. september overlevert rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppa som har utredet reglene om merarbeid og overtid for deltidsansatte. I Norge får deltidsansatte vanlig timelønn for mertid, og overtidsbetaling når de jobber mer enn en heltidsstilling. Etter to avgjørelser i EU-domstolen i fjor høst, har imidlertid arbeidstakersiden i Norge tatt til orde for at deltidsansatte bør få overtidsbetalt fra første time utover avtalt stillingsprosent. NHO, som er en av partene i utvalget, mener dagens regelverk bør bestå. Arbeidsgruppens leder, Anette Hemmingby, tar motsatt konklusjon.
- Vil gjøre veien tilbake til arbeidslivet vanskeligere
- Dette er skivebom. Dette gjør det mer lønnsomt å jobbe deltid, stikk i strid med hva partene i arbeidslivet har vært enige om i årevis, nemlig at folk skal ha faste og fulle stillinger, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- Det er samtidig flere som faller utenfor arbeidslivet, sykefraværet øker og vi behov for enda flere folk i arbeidslivet. Veien inn i arbeidslivet for mange av dem som faller ut av arbeidslivet, er en deltidsstilling. Dette fordi deltidsstillinger har gitt fleksibilitet ved at arbeidstakeren kan ta ekstra vakter etter eget behov og ønske. Utvalgsleders konklusjoner, vil gjøre den deltidsstilling betydelig dyrere for arbeidsgiver. Dermed vil veien inn i arbeidslivet bli enda vanskeligere for mange, sier Bekkemellem.
- Dagens system kan opprettholdes
NHO Geneo, som representerer helse-, velferd og oppvekstnæringene, er sterkt berørt av en eventuell endring av regelverket. Tall fra SSB viser at 54 prosent av jobbene og 32 prosent av avtalt arbeidstid innenfor helse- og sosialtjenester, er deltid (offentlig og privat). Fafo har konkludert med at merarbeid er mest utbredt i skift- og turnusyrker, særlig innen helse- og omsorgstjenester, og har anslått at samlet kostnad ved å lønne dagens merarbeid som overtid til rundt ti milliarder kroner årlig, hvorav om lag 60 prosent i offentlig sektor.
- Dette er ikke bare en kostnad som treffer næringslivet, men også skattebetalerne som finansierer offentlig sektor. Det skal ikke være slik at det lønner seg å jobbe deltid. Derfor stiller NHO Geneo seg bak en samlet arbeidsgiverside som mener at dagens norske system kan opprettholdes og videreføres, sier Bekkemellem.
Her er NHOs råd for bedrifter per nå
- Bedrifter som har behov for å redusere risiko for etterbetalingskrav, bør ikke tilby ekstravakter/merarbeid til deltidsansatte. Uforutsette behov for ekstra arbeidskraft kan isteden dekkes opp på andre måter. Fordi merarbeid/overtid etter loven kun skal benyttes der det «foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det», vil vilkårene for midlertidig ansettelse normalt være oppfylt i en situasjon der det ville vært aktuelt å benytte merarbeid/overtid. Følgende alternativer kan derfor være aktuelle:
- Benytte tilkallingsvikarer som ikke har noe fast arbeidsforhold i bedriften. Du finner mal for tilkallingsvikarer her.
- Benytte innleie fra bemanningsforetak, i tilfeller der behovet for arbeidskraft skyldes fravær hos en annen ansatt
- Der bedriften likevel velger å tilby deltidsansatte ekstravakter/merarbeid, anbefales det å inngå en særskilt midlertidig arbeidsavtale med arbeidstakeren for den aktuelle vakten. Dette kan bidra til å redusere risikoen.
- Vi minner samtidig om at alle faste ansatte skal ha en stillingsprosent som tilsvarer det reelle stillingsomfanget. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-9 (1).
Hva med deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter?
Fortrinnsretten til ekstravakter etter arbeidsmiljøloven § 14-3 (2) gjelder ikke når dette innebærer vesentlige ulemper for virksomheten. Det er presisert i forarbeidene til loven (Prop.133 L (2021–2022) s. 30) at arbeidsgiver ikke har plikt til å tilby vakter som utløser overtid etter lov eller tariffavtale.
Hva med eventuelle erstatningssøksmål?
Mye gjenstår før disse spørsmålene har en endelig rettslig avklaring. Men etter NHOs syn er det ikke gitt at den enkelte bedrift skal sitte igjen med det endelige ansvaret for en eventuell idømt erstatning, dersom det skulle bli utfallet. Det er staten som har ansvar for at arbeidsmiljøloven er i samsvar med Norges forpliktelser etter direktivene. NHO vil derfor også vurdere statens ansvar i den sammenheng.
Medlemswebinar
Onsdag klokken 09.00 inviterer NHO til medlemswebinar om rapporten. Meldt deg på her.
Ta kontakt med vår advokatvakt på telefon (+47 905 29 053) eller e-post advokat@nhogeneo.no ved behov for ytterligere informasjon.