Deltakerne på NHO Geneos workshop for bransjeutvalget for Aktiv helse. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
NHO Geneo samlet bransjeutvalget for aktiv helse til workshop for å finne konkrete grep for å gi fysisk aktivitet en sterkere rolle i fremtidens helsetjeneste.
Fredag 24. april møttes bransjeutvalget for aktiv helse i NHO Geneo til workshop. På agendaen sto spørsmålet: Hvordan kan fysisk aktivitet bli en integrert del av løsningen på de økende helseutfordringene i Norge?
Blant deltakerne var John Magne Kalhovde, rådgiver i Abel og dosent ved Høyskolen Kristiania i helse- og treningsvitenskap, Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft, Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Alexander Rein, medgründer og CFO i Nørs, Christina Gjestvang, førsteamanuensis ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole, Vegard Ølstørn, leder for PT- og fysioterapitjenester og antidopingarbeidet i SATS Norge, Karin Rydevik, spesialist i idrettsfysioterapi ved Volvat Nimi, Anne Margrethe Hausken, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Martin Langaas, fagdirektør i helse- og velferdsbransjen i NHO Geneo.
Deltakerne var engasjerte, og flere av dem pekte på at inaktivitet er en av de største driverne for økende sykdomsbyrde, samtidig som løsningene i stor grad er kjent.
– Vi ser at sykdomsbyrden øker på grunn av inaktivitet. Vi vet at fysisk aktivitet er fundamentet for å forebygge og bedre livskvalitet. Likevel får vi det ikke til i praksis, innledet Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd.
Martin Langaas, fagsjef i helse- og velferdsbransjen i NHO Geneo. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Et sentralt tema under workshopen var behovet for systemendringer. Flere tok til orde for at dagens finansieringsmodeller og rammeverk i for liten grad legger til rette for forebygging og bruk av fysisk aktivitet som behandling.
– Vi må gjøre det mer attraktivt å bruke fysisk aktivitet som behandling. Da må også systemene endres, understrekte en av deltakerne.
Samtidig ble det pekt på et tydelig paradoks: Mens store ressurser går til behandling, får forebygging fortsatt en langt mindre del av både oppmerksomheten og midlene.
– Bare en liten andel av helsebudsjettet går til forebygging. Det er her det stopper opp, selv om potensialet er enormt, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
– Må omsette kunnskap til praksis
Til tross for ulike perspektiver var det bred enighet om både problemforståelsen og behovet for endring blant deltakerne. Flere av deltakerne pekte på at kunnskapsgrunnlaget er solid, men at gjennomføringskraften mangler.
– Det er så utrolig mye kunnskap på dette feltet. Vi har forskning, rapporter og erfaring, likevel klarer vi ikke å omsette det til praksis i stor nok skala, sa en av deltakerne.
Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, holdt et innlegg for deltakerne på workshopen. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Samtidig ble det pekt på behovet for nye samarbeidsformer, tydeligere rolleforståelser og bedre innsikt i hva som faktisk skal til for å skape varig atferdsendring hos enkeltmennesker.
– Alle har samme mål, men ulike roller. Da må vi samarbeide bedre for å få effekt, sa en annen deltaker, og understreket at bransjen må tørre å tenke nytt om hvem som kan bidra i helsetjenesten.
– Flere aktører, også private og digitale, må inn i behandlingen, la vedkommende til.
Workshopen markerte starten på et tettere samarbeid mellom aktørene i bransjeutvalget for aktiv helse. Ambisjonen er å sammen løfte fysisk aktivitet høyere på den politiske agendaen og bidra til konkrete løsninger, både i arbeidslivet, helsetjenesten og blant befolkningen generelt.