Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo. Foto: Foto: Erik Krafft/Kraftwork Photo and Film.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 lar barnehagene stå med udekkede kostnader til bygg og pensjon. Bransjedirektør Torbjørn Sølsnæs mener Stortinget må rette opp dette i høstens budsjettbehandling.
Halvparten av barnehagebarna i Norge går i private barnehager. Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehagebransjen i NHO Geneo, mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 viderefører forskjellsbehandlingen av private og kommunale barnehager.
– Finansieringen av private barnehager er finansieringen av halve barnehagetilbudet. Når regjeringen lar kostnadene stå udekket, er det barna og de ansatte som betaler, sier Sølsnæs.
Fra 2027 erstattes kapitaltilskuddet av et eiendomstilskudd med én nasjonal sats per heltidsplass. Budsjettforslaget inneholder ingen endringer i tilskuddet og ingen vurdering av om satsen dekker de faktiske kostnadene.
Kommunale barnehager får dekket kapitalkostnadene over kommunens investeringsbudsjett etter faktisk behov. Private barnehager får en fast sats, uten kobling til faktisk husleie, byggeår eller rentenivå.
– Eiendomstilskuddet er sterkt underfinansiert, og regjeringen har ikke kontrollert satsen mot hva bygg eller husleie faktisk koster. Ingen kommune ville finansiert egne barnehagebygg på denne måten. Resultatet er utsatt vedlikehold, dårligere bygg for barn og ansatte, sier Sølsnæs.
Stortinget ba i juni 2025 regjeringen utrede en ordning for støtte til rehabilitering av barnehagebygg, for eksempel en låneordning i Husbanken. Budsjettforslaget omtaler hverken utredningen eller ordningen.
– Over ett år senere finnes det fortsatt ingen ordning slik Stortinget ba om. Stortinget bør derfor opprette den selv under behandlingen av Statsbudsjett for 2027. Barnehagebygg må vedlikeholdes uansett eier, og en låneordning i Husbanken koster staten lite, sier han.
Søknadsordningen for pensjon videreføres uten justeringer, med et øvre tak på 16 prosent en egenandel som gjør at en barnehage må tape mye penger over tid for i det hele tatt være søknadsberettiget. Budsjettet imøtekommer heller ikke kravene som er reist i forbindelse med innføringen av livsvarig avtalefestet pensjon (AFP).
– Budsjettet viser hvor langt anmodningsvedtak rekker. Skal pensjonskostnadene dekkes likeverdig, må Stortinget sørge for endringer i både bevilgning og forskrift. Partiene som har stemt for anmodningene, har flertall til å gjøre det i høst. Budsjettbehandlingen og behandlingen av representantforslaget som foreligger om forskriftsendringer viser om de mener alvor, sier bransjedirektøren.
– Barnehager som har hatt AFP i flere år, har de samme varige kostnadene som barnehager som innførte AFP i 2026. Like pensjonskostnader må gi lik dekning for alle barnehager, uansett eieform, tariffavtale og innføringsår, sier han.
I juni ba Stortinget om en vurdering av hvor godt søknadsordningen treffer, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Den vurderingen er ikke omtalt i regjeringens budsjettforslag for 2027.
– Vurderingen må komme, og den må bygge på faktiske søknader og utbetalinger, slår Sølsnæs fast.
Kommunene får en realvekst i de frie inntektene på 2,6 milliarder kroner, men bare 0,4 milliarder er igjen etter økte utgifter til demografi. Tilskuddet til private barnehager følger kostnadene i kommunens egne barnehager.
– Når kommunene må stramme inn, faller også tilskuddet til de private barnehagene. Driftsmarginen var på 1,5 prosent i 2024, så det finnes ingen buffer. Kostnader som ikke dekkes, må tas fra bemanning og vedlikehold, sier bransjedirektøren.
Arbeidsplassbasert barnehageutdanning (ABLU) videreføres som et styrket kompetansetilbud. Maksimalprisen videreføres på 1 200 kroner i måneden.
– Det er positivt at ABLU videreføres. Ordningen gjør det mulig for erfarne ansatte å bli barnehagelærere mens de står i jobb, og det er en av de beste måtene vi har for å få flere barnehagelærere, sier Sølsnæs.
