Torbjørn Furulund, bransjedirektør i Helse og velferd. Foto: Foto: Erik Krafft/Kraftwork Photo and Film.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 sender lovende signaler om bruk av privat kapasitet innenfor helse- og velferdsbransjen. Bransjedirektør Torbjørn Furulund mener likevel at det er oppfølgingen av budsjettforslaget som blir avgjørende.
Helse og velferd mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 sender lovende signaler om bruk av privat kapasitet. Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og velferd, mener dette kan være med å sikre at pasienter, brukere og sårbare barn og unge får den hjelpen de trenger og har krav på.
– Det som blir avgjørende, er oppfølgingen av budsjettet, og om ord følges opp av handling, sier Furulund.
Bransjedirektøren vil berømme regjeringen for å ta tak i utfordringene i barnevernet.
– Budsjettforslaget legger opp til en økning i kjøp av varig kapasitet fra private aktører. Dette er viktig for å sikre bistandsplikten, og at barn og unge får rett hjelp av god kvalitet til rett tid og på rett nivå. Regjeringen gjør her det vi i NHO Geneo og Helse og velferd har anbefalt i mange år, sier han.
Det statlige barnevernet får 707 millioner kroner til aktivitetsvekst og økte kostnader. Av denne potten settes også av 200 millioner kroner til økt grunnkapasitet og en mer fleksibel innretning av institusjonstilbudet.
Budsjettforslaget legger til rette for en bevilgningsøkning på 3,1 milliarder kroner til sykehusene. Dette gir grunnlag for videre reduksjon i ventetider.
– Dette er lovende signaler som må følges opp med konkret handling. Helseforetakene må benytte seg av privat kapasitet. På den måten kan vi sikre innbyggerne raskere behandling og rehabilitering i tråd med forsvarlighetskravene og pasient- og brukerrettigheter, sier Furulund.
Han savner likevel mer forpliktende føringer på flere punkter i budsjettforslaget.
– Innholdet og kvaliteten i tjenestene er det som må være avgjørende, ikke eieform. Vi er kritiske til at regjeringen varsler bruk av reservasjon i anskaffelser fremover. Det er ikke konkurranse på like vilkår, og det kan gi dårligere tjenester, dårligere ressursutnyttelse og høyere kostnader, sier Furulund.
– Da kan virksomheter tape anbud på grunn av organisasjonsform, ikke fordi konkurrentene leverer bedre tjenester. Konkurransen avgjøres da av de som får lov til å delta, i stedet for på kvalitet og pris i åpen konkurranse. Det er det pasienter/brukere og samfunnet som kommer til å tape på, slår han fast.
Regjeringen har varslet 4,046 milliarder kroner til bygging og rehabilitering av 1750 sykehjemsplasser. Det varslede omstillingstilskuddet til kommunene på rundt 682 millioner består i hovedsak av penger fra eksisterende ordninger.
– Det er bra at regjeringen vil bygge og fornye sykehjem, men plassene må også bemannes og driftes. Kommunene er nødt til å få bedre muligheter til å samarbeide med private om både kapasitet og nye måter å organisere tjenestene på. Å samle eksisterende tilskudd løser ikke dette alene, sier Furulund.
Sett opp mot mange utspill om forsterket innsats for å få mennesker ut i jobb, er budsjettforslaget påfallende passivt. Det gjøres ingen strukturelle grep som reelt vil øke overføringsgraden på de enkelte tiltakene, og den største budsjettøkningen handler om oppgaver Nav skal gjøre i egenregi.
– Dette er passivt og kunnskapsløst fra regjeringens side. Effektmålinger, som Navs egen arbeidsindikator, burde i sterkere grad styre utviklingen av arbeidsmarkedsprioriteringene. Nå ser det ut som om Kjersti Stenseng langt mer har hatt Nav egenregi i tankene, enn de 720.000 i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet, sier bransjedirektør Torbjørn Furulund.
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til utprøving av intensiv trening i helseforetakene. I tillegg foreslås det 10 millioner kroner til Helsedirektoratets arbeid med trening i kommunal behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer.
– Dette er bra, men økte bevilgninger må følges av konkrete avtaler som gir mer behandling. Private fagmiljøer og treningssentre må tas i bruk. Vi savner en tydeligere satsing på forebygging og rehabilitering som hjelper flere til å bli værende i arbeid, sier Furulund.
Innenfor psykisk helse og rus legger budsjettforslaget opp til 70 millioner kroner til døgnkapasitet, 50 millioner kroner til spesialisert rusbehandling for barn og unge og 60 millioner kroner til kommunale lavterskeltilbud.
I tillegg kommer 80 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter og 20 millioner kroner til samhandling mellom Nav og kommunehelsetjenesten.
Regjeringens «Prosjekt X» videreføres med ca. 350 millioner kroner i 2027. Det foreslås at midlene skal gå til utprøving av innovative og ambisiøse samhandlingstiltak som utforsker nye måter å organisere helsetjenestene på. I tillegg varsler regjeringen en offentlig KI-tjeneste for helseråd i 2027.
– Skal vi finne nye måter å organisere helsetjenestene på, må også kunnskap og kompetanse fra privat sektor få bidra. KI-tjenesten bør utvikles i samarbeid med leverandørmarkedet og bygge på dokumentert nytte. Det må avklares hvilken anskaffelsesmodell som skal brukes, og hvordan tjenesten skal støtte pasientforløp og avlaste helsepersonell, sier Furulund.
Regjeringen følger opp budsjettforliket fra 2026 og sikter på å sende ut et høringsnotat med forslag til rammer for en helhetlig tannhelsereform høsten 2026.
– En tannhelsereform må bygge videre på den private kapasiteten som allerede finnes. Private tannleger står i dag for det meste av tannbehandlingen til voksne, og de må involveres tidlig i arbeidet, sier Furulund.
