Her er innlegget Torbjørn Sølsnæs holdt under høring på Stortinget:
720 000 mennesker i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette budsjettet bruker 291 milliarder kroner på å kompensere for at de står utenfor, og 13 milliarder på å få dem i jobb. For hver krone til tiltak går 22 kroner til trygd. Da må hver tiltakskrone gå dit den virker.
Nav fyller 20 år. Målet var flere i arbeid og færre på stønad. Andelen på helserelaterte ytelser er høyere i dag enn i 2005.
Proposisjonen sier at Navs resultater er i bedring. Navs egne tall sier det motsatte. Arbeidsindikatoren har falt fra pluss 0,6 i 2024 til minus 0,5 i år.
Svaret i budsjettet er å la Nav gjøre mer selv. Egenregien øker med 8,4 prosent. Posten som finansierer tiltakene Nav kjøper i konkurranse, øker med 3,4.
Konkurranse virker. Den tvinger fram resultater og gjør dem synlige. Leverandørene måles avtale for avtale, og den som leverer dårlig, taper neste konkurranse.
Arbeidsforberedende trening er unntatt fra alt dette. Tiltaket er skjermet fra konkurranse. Godkjenningen er i hovedsak forbeholdt selskaper eid av kommuner og fylkeskommuner. Det er blant tiltakene som koster mest. Og det er det eneste tiltaket i Navs nye måling som har levert under forventet i alle de 24 månedene som er målt.
Det svakeste tiltaket er det best beskyttede.
Tiltaksstoppen i august i fjor viste at bedrifter som skal ta et større ansvar, trenger stabile rammer.
Vi ber komiteen om fire ting.
Først: La veksten i oppfølging gå til kjøp fra bedrifter.
For det andre: Mål Navs egne tiltak like strengt, med resultater og kostnad per deltaker.
For det tredje: Avslutt skjermingen av arbeidsforberedende trening. Åpne godkjenningen, konkurranseutsett tiltaket eller erstatt det med tiltak som virker bedre og som er rimeligere.
For det fjerde: Gi leverandørene stabile rammer, med minst seks måneders varsel ved nedtrekk.
Ekspertgruppen som gjennomgår Nav, må ta stilling til om Nav skal bestille, produsere og kontrollere samme tjenester. 20 år med Nav gir ikke tillit til at en kan bygge en så kompleks, offentlig institusjon og forvente resultater. Da gir neppe kosmetiske endringer etter gjennomgangen heller det.
Mennesker som står utenfor arbeidslivet og vil inn fortjener tiltaket som virker best. Hvem som leverer det, må avgjøres av resultatene.
Se innlegget i opptak her.
Les hele det skriftlige innspillet fra NHO Geneo til arbeids- og sosialkomiteen om forslag til statsbudsjettet for 2027 her.
