Styrkeuka 2026: Fysisk aktivitet gjennom lek og moro

I forbindelse med Styrkeuka arrangerte SATS, sammen med Norlandia Barnehagene, Helsedirektoratet og NHO Geneo, en styrkeøkt for barna og de ansatte i Norlandia Sørhellinga barnehage i bydel Alna i Oslo.

Styrkeuka er en nasjonal kampanje satt i gang av Helsedirektoratet for å rette søkelyset mot betydningen av styrketrening, uansett alder og fysisk form. Kampanjen arrangeres i uke 44 hvert år, i år for sjuende gang. 

Fysisk aktivitet gjennom lek

Silje Marie Berge, personlig trener i SATS, ledet barna gjennom en en økt med dans, lek og bevegelse. 

Da Berge spurte barna hva trening er, svarte flere klatring, lek og løping. 

– De har jo helt rett, det er akkurat det trening er. Barna var så engasjerte og glade, og de hadde lyst til å prøve også de tingene som var litt vanskelige. Da blir jo jeg glad, sa hun.

Berge understreker at grunnlaget som legges tidlig i livet, har stor betydning for alderdommen.

– Når vi blir eldre, er grunnlaget du har fra før avgjørende for at du skal klare så enkle ting som å reise deg fra stolen, gå på butikken og klare deg selv lenger. Får du inn trening og fysisk aktivitet tidlig, legger du et godt utgangspunkt for resten av livet, sa hun.

– Lite kan gi stor effekt

Erlend Bø, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, forklarte bakgrunnen for kampanjen.

– Vi har råd i Norge for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper, og noe av det er at man skal trene styrke. Det ble også forsterket gjennom nye råd som kom i 2022. Tanken bak Styrkeuka er at man skal få mer fokus på styrketrening. Det er en viktig del av å være aktiv, for alle aldre, sa Bø. 

– Vi vet også at det er mange som har litt å gå på når det gjelder styrketrening. Vi ser at lite kan gi ganske stor effekt. Kanskje to økter på 15 til 20 minutter i uka gir utrolig mye, la han til.

Gode vaner starter tidlig

– Jo eldre man blir, jo viktigere er det å drive med styrketrening, sånn at man kan være selvhjulpen så lenge som mulig. Og blir man skadet, er man raskere tilbake hvis man har holdt på med styrketrening, forklarte Bø.

Vegard Ølstørn, landssjef for PT og fysioterapi i SATS, mener barnehagen er et godt sted å starte.

– Det å lære å være aktiv, og like å være aktiv, legger grunnlaget for flere friske leveår. Og barna har jo foreldre. Det er viktig at barna også kan stimulere foreldrene til å være aktive, sa Ølstørn.

Bø påpeker at nettopp det er grunnen til at det er viktig å få gode vaner, og gode vaner starter tidlig i livet. 

– Her i barnehagen er barna lekne, de springer rundt og er veldig aktive. Men vi ser at aktivitetsnivået faller for en del når de kommer hjem og setter seg foran skjermen, og at de blir mer inaktive når de blir litt eldre. Det må vi jobbe med. Derfor er det viktig å få de gode vanene på plass tidlig, sa Bø.

Motorikk henger sammen med læring

Hos Norlandia Sørhellinga passer Styrkeuka godt inn. Norlandia Barnehagene har nettopp relansert JUMP, sin egen satsing på motorikk og fysisk aktivitet. Daglig leder Ida Christin Skar-Jørgensen var med i arbeidsgruppen som utviklet og konkretiserte satsingsområdet tilbake i 2020.

– Vi ønsket å sette fokus på bevegelsesglede, samtidig som vi har en hverdagschallenge blant personalet nå med relanseringen av JUMP. Og barn elsker å danse, bevege seg og leke, fortalte Skar-Jørgensen.

– De grunnleggende motoriske ferdighetene henger sammen med skoleprestasjoner senere i livet. Vi vet fra forskning at de påvirker både matematikk- og språkferdigheter, og så handler det om å mestre det sosiale og være en del av det som skjer rundt deg, sier hun.

Mats Presterud, utviklingsleder for Region Øst og Region Oslo i Norlandia Barnehagene, viser til at fysisk aktivitet står i barnehagens rammeplan. 

– Alle barn bør få oppleve bevegelsesglede og kjenne hvordan det er å få opp pulsen. Men forskning viser at det ikke er en selvfølge at alle barn får tilstrekkelig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Helsedirektoratet anbefaler at barn mellom tre og fem år er fysisk aktive i minst tre timer daglig, hvorav minst én time med moderat til høy intensitet, sa Presterud.

– Vi vet også at det er store forskjeller mellom barn, og at personalets engasjement har særlig stor betydning for de barna som ikke selv oppsøker fysisk aktivitet. Derfor kan vi ikke overlate dette til tilfeldighetene, sa han. 

– Det er nettopp dette som er noe av bakgrunnen for vår satsing på JUMP. Gjennom varierte og organiserte aktiviteter hver dag ønsker vi å gi alle barn muligheten til å utvikle motoriske ferdigheter, oppleve mestring og kjenne på gleden ved å bruke kroppen. Det handler ikke om trening i tradisjonell forstand, men om å skape gode opplevelser gjennom lek og bevegelse, fortalte Presterud.

– Sosiale helseforskjeller begynner allerede i barnehagen

Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, peker på at gevinsten av forebygging er størst når man starter tidlig.

– Sosiale helseforskjeller øker i Norge. Tall fra både SSB og Folkehelseinstituttet viser at aktivitetsnivået følger de økonomiske og sosiale skillelinjene i samfunnet. Forskjellene begynner allerede i barnehagen, og det mener vi fortjener oppmerksomhet, sa Sølsnæs.

– Fysisk aktivitet er kanskje det kraftigste verktøyet vi har for å utjevne sosiale helseforskjeller, og mange undervurderer hvor store forskjellene er. Tallene sier noe om både hvordan barna har det i dag og hvordan de vil få det i fremtiden. Satser vi ikke mer på forebygging nå, kan regningen bli langt større enn vi er forberedt på, slo han fast.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, var tydelig på hvorfor NHO Geneo er med og støtter tiltak som «Styrkeuka». 

– Fysisk aktivitet fører til mindre sykefravær og bidrar sterkt til å forebygge sykdommer. Vi heier på initiativ som «Styrkeuka», som gjør trening tilgjengelig for flere. Når vi legger til rette for lavterskeltilbud, også på institusjoner og i nærmiljøet, gir vi flere muligheten til bedre livskvalitet og kan spare samfunnet for millioner av kroner, sa Bekkemellem.

– Forebyggende helsearbeid er kostnadseffektivt og har en enorm effekt på helsen til innbyggerne og på sykefravær i bedriftene. En vinn-vinn-situasjon for alle, la Bekkemellem til.