Med den nye finansieringsforskriften skal hver kommune fra tilskuddsåret 2027 fastsette satsene for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd i egen lokal forskrift. Slik påvirker det din barnehage.
Tidligere ble satsene fastsatt i vedtak som den enkelte barnehage kunne påklage. Nå fastsettes de i forskrifts form. Dette er en beslutning som ikke kan påklages, og der barnehagenes innflytelse avhenger av høringen i forkant. Det gir kommunene betydelig makt over private barnehagers økonomi, og gjør prosessen frem mot vedtak til den viktigste påvirkningsarenaen for barnehagene.
Arbeidet er allerede i gang. Flere kommuner har tatt kontakt med private barnehager for å innhente opplysninger, blant annet om pensjonskostnader og pensjonsordninger. KS har utarbeidet en veileder for kommunenes forskriftsarbeid med tilhørende mal for lokal forskrift og høringsdokumenter. Dokumentene har vært midlertidig tatt ned, men ventes re-publisert i disse dager.
Allerede nå ser vi at kommunene behandler sentrale spørsmål ulikt. Et eksempel er hvordan ulike pensjonsordninger plasseres når kommunen skal velge pensjonssats – der praksis varierer fra kommune til kommune. NHO Geneo følger dette tett og har spilt inn merknader til materialet. For barnehagene er lærdommen klar: Det er ikke likegyldig hvordan din kommune legger opp arbeidet, og det er nå grunnlaget legges.
NHO Geneos hovedbudskap er at det i hver enkelt kommune må etableres mekanismer som sikrer reell medvirkning før satsene fastsettes, full åpenhet om beregningsgrunnlaget og at det gjøres etterprøvbare vedtak. Dette skal sikre likeverdig finansiering av barnehageplasser, uavhengig av hvem som eier barnehagen. Dette kommer ikke av seg selv med den nye forskriften. Det må jobbes frem lokalt, kommune for kommune.
Som verktøy i dette arbeidet har NHO Geneo utarbeidet en modellforskrift for kommunale satser, sammen med et notat som begrunner hver enkelt bestemmelse og vurderer hjemmelsgrunnlaget. Modellforskriften viser hvordan en god lokal forskrift kan se ut: krav til dokumentert beregningsgrunnlag, konkret begrunnelse for utgifter som holdes utenfor grunntilskuddet med tilsvarende satser for ekstra grunntilskudd, minst seks ukers høring, og enkeltvedtak som lar seg etterprøve.
Et viktig trekk ved NHO Geneos modellforskrift er at den tar et helhetlig grep om tilskuddet. Der KS-malen, slik vi forstår den, er avgrenset til satsene for grunntilskudd og eventuelt ekstra grunntilskudd, stiller NHO Geneos modellforskrift også krav til kommunens håndtering av pensjonstilskudd og eiendomstilskudd. Når kommunen velger pensjonssats, skal den samtidig opplyse om valgt sats og kommunens egen pensjonsutgift, og gi barnehagene anledning til å uttale seg om hvilken sats som best gjenspeiler deres faktiske pensjonskostnader. Og enkeltvedtaket om tilskudd skal vise hvordan alle komponentene – grunntilskudd, ekstra grunntilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd – er beregnet for den enkelte barnehage. Det er det samlede tilskuddet som avgjør om finansieringen er likeverdig, og da må også vedtaket vise helheten.
Materialet kan brukes i tre faser:
Kommunens forskrift skal etter finansieringsforskriften være kunngjort senest 31. oktober året før tilskuddsåret. For 2026 vil fristen etter det vi forstår bli utsatt til 30. november 2026, fordi tidsrammen ellers ikke gir rom for en forsvarlig prosess. Det sier sitt om hvor presset gjennomføringen er, og det understreker hvorfor barnehagene bør engasjere seg tidlig.
Med minst seks ukers høringsfrist vil mange kommuner sende utkast på høring i løpet av sensommeren og tidlig høst. Vårt råd er å kontakte kommunen allerede nå og be om informasjon om prosess og tidsplan for din kommune.
Her kan du se: "Modell for kommunal forskrift om driftstilskudd for private barnehager", utarbeidet av NHO Geneo.
Her kan du lese begrunnelser og hjemmelsgrunnlag for modellen over.
