Helsevesenet står overfor store utfordringer, og behovet for å avlaste helsepersonell, øke produktiviteten i tjenesten og få flere inn i arbeid, blir større.
I november lanserer Helsereformutvalget sin rapport om hvilke modeller Norge bør innføre for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste. Yngsdal er klar på at medisinsk utstyr og teknologi må inkluderes i arbeidet, og viser til at det i dag ikke lønner seg å kjøpe effekten av bransjens løsninger.
– Valg av modell må ivareta medisinsk utstyr og helseteknologi som en kritisk innsatsfaktor for å løse helsevesenets utfordringer, på lik linje med helsepersonell, sier Yngsdal.
Carina Axelsson og Gunnar Mørne representerer medlemsbedrifter i ekspertgruppen for markedstilgang i Melanor, og bidrar med verdifull innsikt og kunnskap til Melanors arbeid med å synliggjøre verdien av medisinsk utstyr og helseteknologi.
Tre barrierer
Yngsdal peker på tre barrierer for leverandører av medisinsk utstyr og helseteknologi:
- Anskaffelser av medisinsk utstyr og helseteknologi understøtter ikke en strategisk målsetning om en mer produktiv helsetjeneste.
- Tiden for gevinstrealisering er for kort.
- Investeringen i hjelpemidler til brukere med en varig funksjonsnedsettelse er i for stor grad styrt av budsjettbegrensninger.
Hun viser videre til tre områder hvor leverandørene, i større grad kan delta i offentlig – privat samarbeid:
Et rettighetsbasert tjenestetilbud
Hjelpemidler til brukere med varig funksjonsnedsettelse er en investering som gir minimum 3 kroner igjen for hver krone investert. Flere områder gir en gevinst på 9 kroner for hver krone, ifølge en rapport fra WHO og UNICEF.
– Når brukere ikke får tilgang på hjelpemidlene de trenger, kaster vi penger ut av vinduet. Samfunnet går glipp av stor verdi, og flere av løsningene kan få brukere og pårørende ut i jobb i morgen. Det burde være insentiv nok til å handle i dag, sier Yngsdal.
Kompetanse og oppgaveglidning
Videre forklarer fagdirektøren at leverandørene sitter på kompetanse som kan optimalisere behandlingsforløp, og at verdiøkende kompetanse i liten grad blir hverken etterspurt eller kjøpt i Norge.
– Kompetansen leverandørene har fra utlandet bør utnyttes i Norge. Land med mindre tilgang på penger og personell, har utviklet løsninger for å redusere behovet for helsepersonell. De samme løsningene kan Norge ta i bruk, sier Yngsdal.
– Fremover må vi tenke “hvordan kan medisinsk utstyr og helseteknologi avlaste prosesser og helsepersonell” i alt vi gjør, poengterer hun.
Insentiver og finansiering
Avslutningsvis peker hun på dagens anskaffelseskultur, der utstyr og teknologi i stor grad anskaffes etter pris per stykk, fremfor effekt på tvers av helsesektoren.
– Helse og velferdstjenestene må endres fra å telle aktivitet til å måle effekt. Løsningene avlaster helsetjenesten og gir mer samfunnseffekt når det implementeres riktig, sier Yngsdal.
Ny løsningsbank for Melanors medlemmer
Melanor ønsker å synliggjøre løsninger som kan anskaffes og implementeres allerede i dag, som kan gi økt produktivitet i helsevesenet.
I 2024 utarbeidet vi en caserapport sammen med Menon Economics. Nå åpner vi opp for at flere medlemmer kan registrere sine løsninger.
Ønsker du å bidra med eksempler i banken? Registrer din løsning her.