Fra venstre: Linda Øygarden (H), gruppenestleder i Arendal Høyre, Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet, og Elise Waagen (Ap), stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Aldri før har så få søkt seg til barnehagelærerutdannelsen og folk slutter i sektoren. Onsdagen under Arendalsuka samlet NHO Geneo politikere, forskere og barnehageaktører for å diskutere hva som skal til for å få trenden til å snu.
Administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, åpnet arrangementet med å slå fast at Norge mangler 2800 barnehagelærere, og at søkertallene til barnehagelærerutdanningen har falt med 20 prosent på to år.
– Vi må tørre å spørre oss selv hvorfor folk ikke vil jobbe i barnehage lenger, sa hun, og pekte på manglende fleksibilitet i utdanningskrav og kompetansekrav.
– Barnehagelærere skal være selvskrevne ledere, men vi må få og slippe til flere med ulik fagbakgrunn inn. Tverrfaglighet er en nødvendighet for å møte morgendagens utfordringer, sa Bekkemellem.
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, innledet arrangementet.
Erfaring før utdanning
Per Einar Sæbbe, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, la frem ferske tall fra barnehagelærerutdanningen. De viser at hele 74 prosent av heltidsstudentene har jobbet i barnehage før de søkte studiet. For deltids- og arbeidsplassbasert utdanning kommer nesten alle direkte fra sektoren.
– Mange kommer til oss etter et «pauseår» i barnehage, og opplever yrket som meningsfylt. Ofte er det møtet med en inspirerende pedagogisk leder som gjør at de søker utdanningen, fortalte Sæbbe.
Han advarte mot å snakke yrket ned.
– Når media kun fokuserer på hvor tungt det er, skremmer vi vekk unge som kunne blitt fantastiske barnehagelærere. Vi må gjøre barnehagen til en attraktiv arbeidsplass, så kommer rekrutteringen lettere.
Kvalitet kan avgjøre barns fremtid
Ratib Lekhal, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, minnet om at kvaliteten på barnehagen kan ha avgjørende betydning for barns utvikling.
– God barnehagekvalitet kan redusere risikofaktorer for barn som vokser opp under vanskelige forhold. Men lav kvalitet er ikke nøytral, den kan faktisk forsterke utfordringer, sa Lekhal.
Han pekte på store variasjoner mellom barnehager og avdelinger, og etterlyste mer profesjonsutvikling for hele personalgruppen og ikke bare barnehagelærere.
– Vi må også gi ufaglærte ansatte verktøy for språkstimulering og god lek. Det handler om å løfte hele laget.
Fullsatt sal under arrangementet.
Kompetanse, bemanning og tverrfaglighet
I debatten som fulgte, var Arbeiderpartiets Elise Waagen opptatt av å styrke veiledning for nyutdannede og utvikle kompetanseprogrammer.
– Vi må vise ungdom at dette er et givende og viktig yrke, og sørge for gode rammer for å bli det.
Høyres Linda Øygarden trakk frem fleksibilitet og behovet for å åpne for flere yrkesgrupper.
– Vi må rekruttere, beholde og utvikle ansatte, samtidig som vi sikrer barnehagelærernes lederrolle.
Ann Mari Milo Lorentzen fra Utdanningsforbundet minnet om den emosjonelle belastningen mange opplever.
– Folk slutter når de ikke får gjort jobben slik de vet barna trenger. Vi må organisere hverdagen bedre, og vi må ha flere folk.
Torbjørn Sølsnæs, bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, er tydelig på at han mener man må bort fra pedagognormen.
– Pedagognormen er en antikvarisk ordning som hverken er realistisk å oppnå, eller formålstjenlig. Barnehagelæreren har en helt naturlig lederfunksjon i barnehagetilbudet, men barnehagene må ha frihet til å rekruttere bredt, bygge riktig kompetanseprofil ut fra barnehagens behov og hva arbeidsmarkedet tilbyr av arbeidskraft, sa Sølsnæs.
