Fra venstre: Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, Dr. Omid Alizadeh og Kari Lise Jacobsen Eidjar. Foto: NHO Geneo/Emma Egedal Nilsen.
Hvordan bygger man opp en legevakt fra bunnen av – uten erfaring med økonomi, og midt i en bransje dominert av store aktører? Da fastlege Kari Lise Jacobsen Eidjar åpnet Legevakt Vest, startet hun en reise som skulle gi både utfordringer, vendepunkter og en voksende helsetjeneste.
Da fastlege Kari Lise Jacobsen Eidjar i 2012 ble spurt av pasientene sine om hun ikke kunne holde legekontoret åpent på kvelder og i helger, kom ideen om å starte Legevakt Vest.
– Det var jo på kveldene og i helgene «alt» skjedde, og det var da folk hadde behov. Jeg skjønte lite av økonomi, men jeg satte i gang likevel, forteller Eidjar.
NHO Geneo, med Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd, møter henne på Legevakt Vests lokaler på Lilleaker i Oslo.
Forretningsplan på blåpapir
Det er gått tretten år siden hun tok det første steget som gründer. Den gang var det en legevakt som skulle dekke behovene utenom fastlegenes åpningstider. I dag har virksomheten vokst til å romme både legevakt, fastlegekontor, bedriftshelsetjeneste, gynekologi og en kosmetisk klinikk.
– Jeg har gjort alle feil man kan gjøre, men lært underveis. Mange ganger har jeg tenkt at dette ikke kommer til å gå, men fellesskapet i teamet har gjort at vi har klart å holde hodet over vann, sier hun.
I starten var åpningstidene korte og inntektene små. Etter to år kom en mulighet: en eiendomsutvikler ønsket Legevakt Vest inn i et nytt bygg, og Eidjar skrev sin første forretningsplan på blåpapir og fikk banklån.
Kari Lise Jacobsen Eidjar viser Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Martin Langaas, fagdirektør i Helse og velferd, rundt på Legevakt Vest.
Pandemien ble et vendepunkt
Klinikken hadde begynt å stabilisere seg i 2019, men så kom koronapandemien. – Vi holdt på å gå konkurs den våren (2020). Men vi var tidlig ute med å stenge ned, en uke før resten av landet, og vi var gode på smittevern, sa Kari.
Legevakt Vest ble etter hvert en viktig aktør og samarbeidspartner i testarbeidet til Oslo kommune og Bærum kommune.
– Ingen av våre medlemsbedrifter i bedriftshelsetjenesten stengte ned under koronapandemien. Vi sto sammen i stormen.
Pandemien ble også en mulighet til å ansette folk via Nav og gi mange en ny start i arbeidslivet.
– Vi gjorde en samfunnsjobb samtidig som vi bidro med testing av smitte, det er jeg utrolig stolt av.
Bedriftshelsetjenesten og sykefraværskrisen
I møte med NHO Geneo var budskapet fra Gry Brusevold, daglig leder i Legevakt Vest sin bedriftshelsetjeneste, klart: Sykefravær er et stort og økende problem.
– Vi møter arbeidstakere som sykmelder seg på grunn av konflikter eller trivielle forhold, ikke reell sykdom. Systemet misbrukes og det koster små og mellomstore bedrifter millioner og ødelegger arbeidsmiljøer, forteller hun.
Brusevold er tydelig på at dette er noe man må tørre å snakke om.
– Ellers blir det urettferdig for både arbeidsgivere og de som faktisk er syke.
Legevakt Vest ønsker å bidra mer aktivt og forebyggende. Både Brusevold og Eidjar mener at tidlig innsats og tett dialog mellom arbeidsgiver, lege og ansatt er nøkkelen.
– Vi må bort fra at sykmelding blir en automatisk løsning. I stedet må vi spørre om hva man faktisk kan gjøre med det, og hvordan man kan tilrettelegge for den eventuelle arbeidstakeren, sier Eidjar.
Målet er klart: Færre unødvendige sykmeldinger, flere tilpassede løsninger og et arbeidsliv der folk kan være i jobb selv om de ikke fungerer hundre prosent.
– Det er ikke alltid man må være hjemme. Ofte kan man bidra litt, og det er både bedre for bedriften og den enkelte, sier Brusevold.
– Vi startet som en liten legevakt for å hjelpe folk når de trengte det mest. Nå ønsker vi å hjelpe både arbeidsgivere og ansatte til å stå sterkere i hverdagen. Det er vårt neste store samfunnsoppdrag, avsluttet Eidjar.
