Under arrangementet "Hvordan bygge helseindustri i Norge? Anbefalinger fra de som har gjort det før", arrangert av Invet2 og Radforsk under Arendalsuka 2023, fikk bedriftene muligheten til å fortelle om hvordan de lyktes.
- Suksessen ligger i å tiltrekke seg de beste folka, mennesker med erfaring innen utvikling av legemidler. Man trenger et økosystem, hvor man har selskaper med internasjonal kompetanse og folk som har vært med på det før, sier Kjetil Hestdal, leder av Photocure.
- Vi er avhengige av gode folk med erfaring. Vi må ha kunnskap og de riktige personene i Norge som kan utvikle produktene for å lykkes, sier Thomas Ramdahl, gründer og administrerende direktør i Algeta.
Kari Krogstad er administrerende direktør i Medistim, et selskap innen medtek. Hun trekker frem at de jobbet tett med norske og nordiske kirurger under utviklen av sine produkter, og at det er viktig å få gehør hos fagfolkene.
- Vi utviklet våre produkter i samarbeid med norske sykehus, det betød at sykehusene ville ha disse produktene når de kom på markedet. Men for å utvikle hjemmemarkedet, trenger man også et internasjonalt marked fordi det lang tid før produktene kommer på det norske markedet, sier hun.
Flere utfordringer på veien til suksess
Alle fire bedriftsledere trekker frem flere utfordringer på veien til å bygge helseindustri.
- Vi hadde store utfordringer med rammevilkårene i Norge. Særlig i konkurranse med våre søsterselskap og andre selskap i andre land. For eksempel i Irland får helseindustrien skatteincentiver til industrien som gir de et konkurransefortrinn fremfor Norge, sier Cathrine Thommassen, administrerende direktør i GE Healthcare Norge.
- For vår del var en av nøkkelene samlokalisering, med forskning og utvikling av produkter rett over gaten fra hverandre. Dette gav muligheter for godt samarbeid og bedre samhandling som førte til at vi kunne lykkes, sier Thommassen.
Hestdal i Photocure forteller at de måtte gå til svenske myndigheter fordi Norge ikke var interesserte i deres produkter.
- Det er problematisk at politikerne og beslutningstakerne ikke skjønner utfordringene selskapene står i. Selskapene trenger råd, støtte og forståelse fra myndigheten for å lykkes i Norge.
- Det er viktig å få midler til å drive utvikling, klinisk utprøving og produksjon videre. Selskapene trenger også plass til utvikling og produksjon, men en utfordring er å få areal i nærheten av kunnskapsmiljøene, følger Ramdahl i Algeta opp.
Hva ville du gjort med 11 milliarder kroner?
Alle trekker frem at risikoen for selskapene er under klinisk utprøving av produktene. Et hinder for mange er at man ikke får midler til kliniske forsøk og utvikling.
- 1 av 10 selskaper lykkes, derfor må man prøve mer og se hvilke produkter som lykkes. Vi er nødt til å ta risikoen og gi midler til dette, fordi det vil føre til at flere lykkes på sikt fremfor å dø ut i forsøksfasen, sier Thomas Ramdahl og istemmes av Kjetil Hestdal.
- Skattesystemet må revurderes. Slik det fungerer i dag er det et hinder for å skaffe og beholde arbeidskraft i Norge, og for etablering av selskapene, sier Kari Krogstad.
- Vi trenger flere statlige virkemidler som for eksempel skatteincentiver, sier Cathrine Thommassen. Et annet poeng er å gi incentiver til selskapene for å satse på bærekraft, slik blant annet GE Healthcare har gjort, og dermed sørge for at selskapene blir konkurransedyktige i verden.
