Eksportsatsingen på helsenæring lansert: - Norsk helsenæring er en betydelig aktør i omstillingen av norsk økonomi, sier næringsministeren

Publisert

Allerede i juni i fjor, ble det klart at helsenæringen skulle være en av Norges eksportfremmesatsinger under "Hele Norge eksporterer"-ordningen. Fredag 8. februar la næringsminister Jan Christian Vestre og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol frem "Eksportsatsing for helsenæringen".

Regjeringen la frem Eksportsatsingen for helsenæringen på Forskningsparken i Oslo. Plasseringen var neppe tilfeldig, gitt at flere av de forhåpentlige eksportproduktene har blitt utviklet nettopp her, samtidig som Oslo universitetssykehus med nesten 60 % av all medisinsk forskning i Norge rett i nærheten.

- Norge har store muligheter for å ta en enda større posisjon innenfor det voksende globale markedet. Med regjeringens målrettede satsing vil vi legge til rette for at norske bedrifter kan øke sin eksport, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Målene for eksportsatsingen på helsenæringen er ambisiøse, og kommer fra næringen selv. Totalt har næringslivet spilt inn over 60 forslag. Ambisjonen er å øke eksportinntektene fra helsenæringen fra dagens 22 milliarder til 50 milliarder kroner i 2030.

- Vi ønsker at helsenæringen i Norge skal lykkes, og bli en eksportsuksess, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det settes av 20 millioner kroner til satsingen i 2024, og næringsministeren lovet også at regjeringen vil fortsette å øke risikoavlastingsmidlene i fremtidige budsjetter.

Dette er hovedpunktene i eksportsatsingen for helsenæringen:

  • Felles eksportfremstøt på viktige markeder som Europa, Nord-Amerika og Asia. Norske selskaper skal kobles med kunder verden over.
  • Team Norway skal mobiliseres, de får et særskilt ansvar for å løfte og øke norsk helseeksport i utlandet.
  • Samkjøre digitale produkter: En felles innsats ute for å samarbeide om å komme forbi regulatoriske godkjenninger og bryte barrierer. Bunting for å lette eksportsatsingen for digitale produkter innen helse.
  • Egen markedsføringsstrategi for helsenæringen. Sette et tydelig avtrykk av at noe er "Made in Norway", slik at dette blir et kvalitetsstempel.
  • Samlet profilering og merkevarebygging for helsenæringen, ledet av Innovasjon Norge. Her blir særlig "Made in Norway" et viktig punkt.
  • Styrking av Invest in Norway for å få flere helseinvesteringer til Norge. Dette skal utløse flere prosjekter og investeringer i Norge.
  • Helsenæringen skal inn i det nordiske industripartnerskapet. Norge har tatt initiativ til stiftelsen av dette partnerskapet, og nå inkluderes også helsenæringen.
  • Videreutvikle helseteknologiordningen for å akselerere innføringen av nye løsninger.
  • Videreutvikle Nortrials-partnerskapet mellom helseforetakene og næringslivet. Nortrials er nå sikret videre finansiering, og har midler til å markedsføre Norge som et utprøvingsland for kliniske studier.
  • Etablere en veiledningstjeneste for kommuner og leverandører.
  • Tydelige føringer om samarbeid mellom helseforetak og næringslivet. Helsenæringen skal være med på laget for å løse utfordringene i helsesektoren i Norge. Legge til rette for at flere kan lykkes hjemme for å kunne eksportere.
  • Harmonisering av norske standarder med internasjonale initiativer, blant annet med EU.
  • Følge opp Veikart for helsenæringen, som ble lagt frem i august 2023.
  • Satsingen ledes av et prosjektstyre bestående av representanter fra helsenæringen.
  • Måling av helsenæringens eksportutvikling og effekt av satsingen. Dette vil være et 3-årig program, hvor man måler og justerer underveis.

 

Positiv mottakelse fra sektoren

Eksportsatsingen for helsenæringen ble godt mottatt av sektoren, inkludert bransjene i NHO Geneo.

- Regjeringens eksportreform er viktig for Norge og valget om å satse på helseindustrien er et svært godt valg av flere grunner. Helseindustrien produserer produkter verden trenger og etterspør, og etterspørselen vil bare vokse i takt med noen av de globale utfordringene som demografi, men også klima, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI).

- Denne satsingen er et taktskifte for norsk helsenæring. En målrettet satsing for å ta ut det enorme potensialet for økt verdiskaping og eksport fra norsk helseindustri starter nå, følger Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI, opp.

Melanor, bransjeforeningen for med-tek og lab, er også positive til Eksportsatsingen.

- Dette er en gledens dag for Norge og den norske helsenæringen. Eksportsatsingen for helsenæringen er et resultat av over 6 års arbeid, og vi er glade for at innspillene fra et samlet norsk helseøkosystem ble til virkelighet, sier Catrine Capdeville, direktør for næringspolitikk i Melanor.

- Jeg har tro på at de 15 punktene i eksportstrategien skal bidra til å doble eksportinntektene for helsenæringen innen 2030. Denne satsingen er et veldig positivt steg, men mye arbeid gjenstår for å oppnå næringens fulle potensial. 20 millioner kroner er en god start, men med en forventet økning av eksport på ca. 25 milliarder kroner, kan det virke litt begrenset, påpeker Capdeville.

Administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem, er også veldig glad for eksportsatsingen og at mange års arbeid nå gir resultater. Hun applauderer regjeringen, men minner også om følgende:

- Regjeringen bør også se på mulighetene for ekspansjon til utlandet som ligger i tjenestesektoren for å øke eksportinntektene til Norge ytterligere.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: