Revidert nasjonalbudsjett 2024: Dette mener NHO Geneo

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo. Foto: NHO Geneo

Tirsdag 14. mai la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2024. Det er bra at regjeringen legger opp til mer samarbeid med private aktører for å få ned ventetidene i helsevesenet.

Allerede dagen før regjeringen skulle legge frem RNB, kom lekkasjen om at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (AP) og regjeringen foreslår å bevilge 2 milliarder kroner til sykehusene for å få ned ventetidene. NHO Geneo er en av samarbeidspartnerne i Ventetidsløftet fra regjeringen.

- NHO Geneo er glade for å være en del av løsningen for å få ned ventetidene. At Vestre ønsker private aktører velkommen, er veldig positive signaler fra regjeringen, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

Nyheten er også gledelig for NHO sentralt:

- NHO har alltid kjempet for at samarbeidet mellom det private og det offentlige må stimuleres heller enn svekkes, og at private tilbydere kan og vil bidra til å få ned køene. At denne muligheten nå ser ut til å bli tatt i bruk, er gledelig, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.

- Private har ledig kapasitet og vil bidra

I forslaget fra regjeringen fordeles de to milliardene slik:

  • 400 millioner kroner til å finansiere tiltak som raskt og effektivt kan bidra til varig reduksjon i ventetidene i sykehusene.
  • 1150 millioner kroner til en varig økning i grunnfinansieringen som skal legge bedre til rette for at sykehusene kan innfri oppdrag og krav, herunder målet om reduserte ventetider.
  • 100 millioner kroner til sykehusene for å styrke kapasiteten innen sikkerhetspsykiatrien.
  • 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd, som skal styrke samhandlingen mellom sykehusene og kommunene og bidra til reduserte ventetider.
  • 250 millioner kroner særskilt til Helse Nord, til rekruttering, samhandling og kortere ventetider, for å opprettholde akuttilbudene ved sykehusene i Lofoten og Narvik, samt midler til dagtilbud i Alta.

- Dette handler om at regjeringen går i et partnerskap med de private aktørene ved å bruke deres kapasitet og kompetanse for å få ned ventetidene umiddelbart. Vi håper at de 400 millionene til raske tiltak brukes til å inngå avtaler med private aktører med ledig kapasitet i dag, det er slik vi effektivt får ned køene, sier Bekkemellem.

Under pressekonferansen hvor Vestre presenterte bevilgningen til sykehusene, nevnte han også at medisinsk utstyr er en viktig bidragsyter for å få ned ventetidene.

- Vi håper dette betyr at sykehusene vil bruke deler av midlene på å investere i nytt medisinsk utstyr og ruste opp den medisinsk-tekniske utstyrsparken sin. Det er på høy tid, slår Bekkemellem fast.

- Det er bra at regjeringen nå anerkjenner private helseaktørers plass og bidrag til å få ned køene, sier Hauglie.

Fortsatt noen ubesvarte spørsmål

Til tross for positive signaler fra regjeringen og invitasjoner til private aktører, er det likevel noen ubesvarte spørsmål knyttet til løftet fra regjeringen om å få ned ventetidene og bevilgningen til sykehusene:

- Det er fortsatt uklart hvordan Vestre vil sikre at midlene går til pasientbehandling og ikke til å dekke allerede eksisterende underskudd i helseforetakene. Vil han i oppdragsbrevene til helseforetakene øremerke midlene til pasientbehandling, spør Bekkemellem.

Styrker samhandlingen mellom kommuner og sykehus

Innbakt i bevilgningen på 2 milliarder kroner, foreslår også regjeringen å bevilge 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest.

Dette er for å sørge for en finansiering som legger til rette for tjenesteutvikling, felles planlegging, kortere ventetider og gode pasientforløp mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

NHO Geneo er positive til bevilgningen, og mener dette kan bidra til bedre samhandling mellom sykehusene og kommunene spesielt innenfor feltene rehabilitering, psykisk helse og rusomsorg.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Innføringen av den ekstra arbeidsgiveravgiften i 2022 kom som lyn fra klar himmel på de fleste og uten noen forutgående prosess. Avgiften ble begrunnet i økte utgifter. Den var svært uheldig for flere av NHO og NHO Geneos medlemsbedrifter, og har ført til store ekstrakostnader. Nå har regjeringen varslet at avgiften skal fjernes fra 1. januar 2025.

- NHO er glad for at regjeringen nå fastslår at den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 kroner skal tas bort fra 1. januar 2025. Dette er en avgift som kom uventet og aldri skulle vært innført, sier Hauglie.

 

Andre saker fra RNB som berører NHO Geneos bransjer:

Barnevern

I forslag til RNB foreslår regjeringen å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 150 millioner kroner. Kapasiteten i institusjonsbarnevernet for ungdommer med store og sammensatte behov er for liten, og det er derfor behov for å etablere statlige plasser for denne gruppen, skriver regjeringen i sin pressemelding.

- Det er positivt at dette blir lagt inn i RNB, fordi det er en erkjennelse av at statens kapasitet ikke er god nok. Likevel viser det nok en gang at private aktører behøves for å løse krisen i barnevernet, og våre medlemmer står klare til å bidra, sier Bekkemellem.

Bevilgning til metodevurdering og anskaffelse av vaksiner

I forslag til RNB foreslår regjeringen 2,8 millioner kroner til metodevurdering og anskaffelser av vaksiner. Bevilgningene er en del av foreslåtte økte bevilgninger til Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som i sammenheng med endringene i den sentrale helseforvaltningen har fått nye oppgaver.

- Metodevurdering av vaksiner er noe vi har ventet på at skal komme i gang. Derfor er det gledelig at det nå endelig kommer ressurser i RNB, sier Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Les mer her.

Barnehage

I forslag til RNB foreslår regjeringen å øke overføringene til kommunene med 6,4 milliarder kroner i frie inntekter i 2025. Regjeringen vil at 250 millioner kroner settes av til styrking av barnehagene. Resten skal kommunene kunne bruke på de områdene de selv prioriterer.

  • Ola Eloranta
  • Seniorrådgiver for politikk og kommunikasjon

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: