Frykter konsekvensene av regjeringens nye lovendringsforslag: – Dette vil skape stor uforutsigbarhet i rammebetingelsene

Publisert

Fra venstre: Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og Live Lo Tessem, styrer i Tomm Murstad friluftsbarnehage.

1. februar er fristen for å sende inn svar i høringen om nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren. NHO og Espira frykter konsekvensene dersom lovendringsforslaget får gjennomslag.

Januar 2023 la regjeringen frem strategien "Barnehagen for en ny tid". For å kunne realisere den, må de endre barnehageloven. Forslag til ending i barnehageloven ble sendt ut på høring høsten 2023, med høringsfrist 1. februar.

I lovendringsforslaget legger regjeringen opp til drastiske endringer i barnehagesektoren. Forlaget vil svekke den demokratiske kontrollen ved tilskuddsvedtakene til de private barnehagene.

Dette skyldes blant annet at det foreslås et finansieringssystem hvor kommunene vil få hjemmel til å fastsette skjønnsmessige kriterier til flere aspekter av driften til private barnehager. Foreslåtte endringer vil også medføre en avvikling av likebehandlingsprinsippet, som har ligget til grunn for barnehageforliket fra 2003.

Svekker mangfold og hindrer valgfrihet

Sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Espira besøkte NHO Geneo Tomm Maurstad Friluftsbarnehage på Frognerseteren i Oslo for å snakke om lovendringsforslaget. Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, er kritisk til lovforslaget.

– Økonomisk likebehandling av barnehageeiere erstattes med likeverdig barnehagetilbud til barn i regjeringens nye lovforslag. Det høres fint ut, men i realiteten er det en avviking av likebehandlingsprinsippet, som lå til grunn for barnehageforliket, sier Hauglie.

– Avvikling av likebehandlingsprinsippet vil svekke muligheten for private barnehager til å drive økonomisk bærekraftig. Da vil det etter hvert bli vanskelig for mange å drive og det vil bli færre tilbud å velge mellom. Dette vil gå utover mangfoldet i sektoren, som igjen kommer til å gå utover foreldrenes valgfrihet. Det vil også bety at ansatte får færre arbeidsgivere å velge mellom, legger hun til.  

Frykter konsekvensene

Tomm Maurstad friluftsbarnehage ble etablert i 1934 og rommer i dag 31 barn og syv ansatte. I 2017 ble barnehagen en del av Espira-barnehagene. Styrer Live Lo Tessem frykter trangere økonomiske kår hvis regjeringens lovforslag får gjennomslag.

– Det vil ikke lenger være noe krav om økonomisk likebehandling. Det bekymrer oss, siden likebehandlingen har ligget til grunn fra barnehageforliket og sikret oss det gode barnehagetilbudet foreldre og barn har i dag, sier Tessem.

Barnehagestyreren frykter at flere profilbarnehager, både enkeltstående og kjedebarnehager, vil slite og kanskje måtte legge ned dersom forslaget går gjennom. Hun reagerer strekt på at kommunene kan få mulighet til å redusere antallet plasser en privat barnehage er godkjent for hvert tiende år ved overkapasitet i hele eller deler av kommunen.

– Dette vil skape stor uforutsigbarhet i rammebetingelsene, som igjen gjør det vanskelig for eiere å satse og investere siden det blant annet blir vanskelig å få banklån og forutsigbarhet for videre drift. Det kan føre til at mangfoldet av barnehager går ned og foreldrenes valgfrihet reduseres, sier Tessem.

– Vi mener at det beste tilbudet, er det som gis i samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Altså at man bruker innovasjonskraften i privat sektor til å samlet sett gi et bedre tilbud i kommunen, sier Hauglie.

– Med like rammevilkår for barnehagene sikres alle barn en like god start på utdanningsløpet og man unngår store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene, avslutter hun.

  • Tone Mila
  • Fagsjef for barnehager

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Registrer din e-post her: