Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, og Jan Ivar Nygårdsvold Ingebrigtsen, daglig leder i Melanor.
Helseberedskap, forsyningssikkerhet, europeisk samarbeid og bruk av helseteknologi får økt oppmerksomhet. Samtidig mangler det fortsatt konkrete økonomiske virkemidler som handling for investering, innovasjon og økt beredskap.
- Den gode nyheten er at regjeringen beveger seg klart i retning av sterkere europeisk integrasjon på helseområdet, økt forsyningssikkerhet, lagring og sterkere beredskap, sier Jan Ivar Ingebrigtsen Nygårdsvold, daglig leder i Melanor.
- Regjeringen satser på en høreapparatgaranti. Det er positivt, men mangel på kapasitet i Nav er en enorm flaskehals for å få det til, legger han til.
Næringslivssamarbeid løftes tydeligere inn i styringen av RHF-ene, Helseteknologiordningen videreføres under nytt navn, og helseforetakene skal arbeide mer systematisk med innovasjon, kliniske studier og industrisamarbeid.
Bransjen er derimot kritisk til regjeringens signaler når det kommer til veikart for helsenæringen.
- Skal man lykkes med eksport, må man lykkes på hjemmemarkedet. Regjeringen la selv frem et veikart for å bygge helsenæringen. I årets budsjett finner vi ingen penger knyttet til det. Det er mildt sagt et vinglete signal til en næring som skal være helt sentral i å løse de store samfunnsutfordringene Norge står overfor. Regjeringen har i prinsippet lagt veikartet for helsenæringen i en skuff, sier Melanor-lederen.
Melanor savner også forutsigbar finansiering av ny teknologi i sykehusene, med konkrete mål for hva som faktisk blir tatt i bruk. De tre milliardene til innovasjon og teknologi i sykehusene er ikke tydelig øremerket i budsjettet. Melanor forventer at det kommer klart frem i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene i januar.
Bransjen mener at beredskapslagre og logistikk for medisinsk utstyr må få egen finansiering. I dag legges oppgaven på sykehusenes vanlige driftsbudsjetter.
- Et sykehus som må velge mellom flere operasjoner og et beredskapslager, velger operasjonene. Hver gang. Skal vi ha utstyr på lager når neste krise kommer, må det finansieres som beredskap, sier Ingebrigtsen Nygårdsvold.
Melanor etterlyser en tydelig rolle for norsk medisinsk utstyr og helseteknologi i Nansen-programmet, Norges støtteprogram for Ukraina, og i gjenoppbyggingen av helsevesenet der.
- Statsbudsjettet beveger seg med andre ord i riktig retning, men gapet mellom ambisjoner og virkemidler er fortsatt for stort. Skal Norge lykkes med både beredskap, effektivisering av helsetjenesten og utvikling av en konkurransedyktig helsenæring, må næringslivet betraktes som en strategisk partner. Og politiske mål må følges av finansiering som gjør det mulig for sykehus og kommuner å investere i og ta i bruk løsningene som allerede finnes, sier Ingebrigtsen Nygårdsvold.
Slik reagerer bransjene i NHO Geneo:
