Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
NHO Geneo etterlyser flere tiltak for å forebygge utenforskapet, mer investering i medisinsk teknologi og styrket innsats i oppvekstsektoren.
I forkant av fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, fremmet NHO Geneo fem krav til budsjettet. Onsdag 7. oktober ble budsjettforslaget lagt frem, og vi mener forslaget ikke er godt nok.
Det er positivt at regjeringen legger opp til en produktivitetsvekst i helse- og velferdstjenestene på en halv prosent, men vi vurderer at det ikke gis tydelige nok insentiver til å oppnå dette. Vi savner investeringer i medisinsk utstyr og teknologi. Det betyr at den varslede opptrappingen fortsatt må tas av eksisterende budsjettrammer. Om vi skal lykkes med en helt nødvendig økning i produktiviteten i helse- og velferdstjenestene, må det etableres en langsiktig investeringsplan for medisinsk utstyr og teknologi.
Regjeringen legger videre opp til et ressursforbedringsmål på 0,55 prosent. Det er ikke nok. Om vi skal klare å sikre tilstrekkelig tilgang til helsepersonell, og opprettholde likeverdige og effektive helsetjenester, trenger vi en produktivitetsvekst på 2 prosent.
- Med regjeringens foreslåtte økning vil vi trenge nesten en dobling av antall helsepersonell i 2060. Vi kan ikke skvise mer arbeid ut av helsepersonell, og derfor er det avgjørende at det investeres mer i medisinsk utstyr, helseteknologi, legemidler og økt samarbeid med private tjenesteleverandører, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Regjeringen beveger seg klart i retning av sterkere europeisk integrasjon på helseområdet, økt forsyningssikkerhet, lagring og sterkere beredskap. Dette er positivt og nødvendig. NHO Geneo håper at dette vil resultere i fullt norsk medlemskap i EUs helseunion.
Det er også positivt at næringslivssamarbeid løftes tydeligere inn i styringen av RHF-ene, Helseteknologiordningen videreføres og helseforetakene skal arbeide mer systematisk med innovasjon, kliniske studier og industrisamarbeid. Men det mangler en tydelig økonomisk satsing og oppfølging direkte knyttet til veikartet for helsenæring og helseeksport.
Satsningen på helsenæring og helseeksport blir nærmest avviklet før den er i gang eller vi har sett resultater. Budsjettforslaget er en manglende oppfølgning av regjeringens egne løfter og planer for næringen, der eksportsatsningen på helse varsles avsluttet, hub for legemiddelproduksjon ikke får midler og en lovet helsekatapult utsettes nok en gang.
Norge sakker akterut når det gjelder tilgang til nye legemidler sammenlignet med flere europeiske land.
Budsjettet viser liten vilje til å investere i legemidler for å bidra til effektiv helsetjeneste eller forebygging. Snarere tvert imot, ønsker regjeringen å bruke mer eldre og billige legemidler og har ingen konkrete svar på risikoen for svekket tilgang til legemidler i Europa.
Norge er avhengig av legemidler for en fungerende helsetjeneste. I en urolig verden er bedre forsyningssikkerhet helt nødvendig. Stortinget har bedt om en rekke tiltak for å styrke legemiddelberedskapen, som regjeringen varsler at de følger opp, men uten én krone ekstra til konkrete tiltak.
Vi mener samtidig at en utvidelse av barnevaksinasjonsprogrammet med RSV-beskyttelse for spedbarn er bra, og følger opp faglige anbefalinger og Stortingets vedtak i vår.
Pasienter og brukere trenger tjenester når behovet oppstår, ikke når det offentlige har ledig kapasitet. Har man en rettighet, skal den oppfylles. NHO Geneo mener derfor det er positivt at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 er tydelige på at pasienter skal kunne velge å motta behandling fra private virksomheter som har avtale med det offentlige, men denne ordningen er ikke ny.
Det vi trenger for å sikre effektive og likeverdige helse- og velferdstjenester, er at privat kapasitet i større grad tas i bruk for å sikre at grunnleggende pasient- og brukerrettigheter ivaretas. Selv om dette er et budskap regjeringen stadig formidler, savner vi at det tas grep i statsbudsjettet som faktisk bidrar til at private aktører tas i bruk for å redusere ventetider og sikre at pasienter og brukere for den hjelpen de har rett på.
Budsjettforslaget gir uklare styringssignaler når det gjelder bruken av kapasitet fra private aktører. Det beskrives at Ventetidsløftet 2.0 skal omfatte flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, samtidig som regjeringen gjentar føringen om å utnytte handlingsrommet for å reservere anskaffelser for ideelle aktører. Dette mener NHO Geneo er uklart fra regjeringen, og at reservasjon av anskaffelser er feil medisin for å løse utfordringene.
Vi anerkjenner ideelle aktører som en viktig del av helse- og velferdstjenestene. Men ideell status er ikke i seg selv en kvalitetsindikator. Når stat og kommune kjøper lovpålagte helse- og velferdstjenester, må hovedspørsmålet være hvem som best kan levere kvalitet, kapasitet, kontinuitet og god ressursbruk for pasienter og brukere.
Det offentlige må bruke hele laget av offentlige, ideelle og private aktører. Å favorisere én eierform politisk kan gi færre tilbydere, svakere kapasitet, høyere kostnader og mindre innovasjon. Derfor mener NHO Geneo at det må være konkurranse på like vilkår.
I barnevernet er det imidlertid veldig positivt at regjeringen legger opp til å sikre at bistandsplikten overholdes gjennom langsiktig samarbeid med private aktører, og at det bevilges midler til flere plasser i institusjonsbarnevernet.
Regjeringen foreslår dessverre få forslag som vil sikre den norske barnehagemodellen.
- Vi må styrke innsatsen i oppvekstsektoren. NHO Geneo roser regjeringen for å satse på flere plasser i barnevernet i samarbeid med private aktører. Samtidig svikter regjeringen når de ikke sørger for likebehandling av kommunale og private barnehager, og det betyr at barnehagetilbudet vil bli dårligere i årene som kommer, sier Bekkemellem.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, ligger det flere forslag for å få flere personer inn i arbeid og bekjempe utenforskapet.
- Det er positivt at regjeringen vil gjøre noe med utenforskapet i arbeidslivet, men det må prioriteres tiltak som faktisk virker. Leverandører av konkurranseutsatte arbeidsinkluderingstiltak har over tid vist at de evner å få inntil 80 prosent av deltakerne i arbeid, men er ikke nevnt som et eksplisitt satsningsområde i dette budsjettforslaget, sier Bekkemellem.
Det legges imidlertid opp til økte bevilgninger til blant annet inkluderingstiltak i NAVs egenregi og til etablering av 300 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser). Dette er viktige tilbud, men i svært begrenset grad egnet til å få flere i varig arbeid.
Slik reagerer bransjene i NHO Geneo:
Statsbudsjettet 2027: Slik reagerer Legemiddelindustrien
Statsbudsjettet 2027: Slik reagerer Melanor
Statsbudsjettet 2027: Slik reagerer barnehagebransjen
Statsbudsjettet 2027: Slik reagerer Helse og Velferd-bransjen
