Ny rapport om velferdsstaten: – Vi må måle det som virker, ikke telle milliarder

Torsdag 29. oktober lanseres rapporten «Et bærekraftig velferdssamfunn: Veivalg og muligheter», en rapport skrevet av Kåre Hagen, senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet, på oppdrag fra NHO Geneo.

Les hele rapporten her. 

Rapporten kommer fire dager før Helsereformutvalget legger fram sin innstilling, og er kunnskapsgrunnlaget for den private helse-, velferds- og oppvekstsektorens svar på hva fremtidens velferdsstat trenger.

– Mål det som virker

Rapporten adresserer hovedutfordringene vi som samfunn står overfor, nemlig at vi bruker mer penger og flere folk enn nesten alle andre land, uten at vi får tilsvarende bedre resultater. I tillegg inneholder rapporten ti forslag til løsninger for å Styrke velferdssamfunnet i møte med økende behov og mangel på arbeidskraft.

– Det er noe riv ruskende galt i norsk politisk prioritering. Hvor mange milliarder en sektor får, sier ingenting om hvem som faktisk får tjenesten og om den er god nok. Vi må måle det som virker, ikke milliarder. Og vi må sørge for at innbyggerne får den hjelpen de har krav på, når de trenger det. Uten at det koster mer.   Det er så enkelt. Fiks det, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

– Rapporten peker på at mer penger ikke har gitt bedre velferd. Norge bruker mer penger og har flere folk i velferdssektoren enn nesten alle andre land. Likevel venter pasientene like lenge på sykehus som i 2013. Skolen har fått 6000 flere årsverk siste ti år, samtidig som elevtallet har sunket med 12000. Likevel lærer elever stadig mindre, legger hun til.

- Skal vi oppnå mer med knappere ressurser må vi gjøre noe annet, både med de verktøyene en velferdspolitikk alltid må anvende, men også spørre: Er det noen verktøy som mangler – som vi må skaffe oss? I hundre år har vi målt velferdsstatens framgang i hvor mye penger vi bruker. Nå må vi bruke de folkene vi har, på bedre måter, sier Kåre Hagen, senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet.

Bekkemellem trekker frem rapportens søkelys på gapet mellom rettighetene folk har, og tjenestene de faktisk får.

– Velferdsstaten har én oppgave: Sørge for at folk får tjenestene de har krav på. Det skjer ikke for alle i dag. Vi må organiseres oss annerledes, ta i bruk nye virkemidler og forebygge mer, sier hun.

Ti tiltak

Dette er Hagens ti tiltak for et bedre og mer effektivt velferdssamfunn:

1. Mer innovasjonstrykk. Rom for å prøve nytt uten frykt for sanksjoner, og en utfordringsrett for private.
2. Test det nye skikkelig. Færre, større og grundig evaluerte prosjekter, med fagfolkene med fra start.
3. Fra nyttig til nyttiggjort. Det som virker ett sted, må tas i bruk overalt. Slutt på pilotsyken.
4. Mål det som virker. Et nasjonalt krafttak for resultatmåling og et eget organ for kvalitet i velferden.
5. Snu arbeidsinkluderingen. Først inn i jobb, så kvalifisering. Gjør det lønnsomt å kombinere arbeid og trygd.
6. Sykefravær er tjenestekvalitet. Lavere fravær kan gi 10 800 flere årsverk i helse og omsorg.
7. Velferdsteknologi hjemme. Standarder og opplæring før teknologien hoper seg opp i hjemmene.
8. Forutsigbare rammer for private. Slutt å skille mellom ideelle og kommersielle. Inviter alle til å bidra.
9. Beredskap som inkludering. En sivil førstegangstjeneste for 5 000 unge utenfor jobb og skole.
10. Fra velferdsstat til velferdssamfunn. Fra en velferdsstat bygget ovenfra til et velferdssamfunn bygget nedenfra. Mer lokalt ansvar for tjenestene, strengere nasjonal kontroll med resultatene.

Om rapporten

• Rapporten er utarbeidet av Kåre Hagen, senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet
• Rapporten er skrevet på oppdrag for NHO Geneo, men Hagen har hatt full frihet til å komme med egne betraktninger og analyser
• Rapporten er offentliggjort 29. oktober 2026
• Hele rapporten finnes her