Reidar Holst Christensen, næringspolitisk direktør i NHO Geneo, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Dersom målet er en faktisk helsereform, kan ingenting være hellig, mener NHO Geneo-sjefen, Karita Bekkemellem.
Mandag overleverer Helsereformutvalget sin NOU til helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (Ap).
- Utfordringene i helse- og velferdstjenestene er ikke først og fremst mangel på penger. Problemet er at ressursene ikke brukes godt nok, at tjenestene ikke er organisert for fremtiden, og at vi i for liten grad utnytter mulighetene som ligger i teknologi, innovasjon og nye arbeidsmåter, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Se også: Meld deg på NHO Geneos medlemswebinar om Helsereformutvalget
Bekkemellem viser til den ferske rapporten fra Kåre Hagen, senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på OsloMet, «Et bærekraftig velferdssamfunn: Veivalg og muligheter», som blant annet peker på at vi må måle det som virker.
– Det er noe riv ruskende galt i norsk politisk prioritering. Vi lider av en milliardpsyke i helse- og velferdstjenestene, men hvor mange penger en sektor får, sier lite om hvem som faktisk får tjenestene eller om de er gode nok. Vi må måle det som virker, ikke milliarder, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Les også: – Ingen skal fortelle meg at det ikke går an å gjøre ting annerledes
Norge bruker mer penger, flere ansatte og større ressurser på helse- og velferdstjenester enn de fleste sammenlignbare land, men uten at resultatene er tilsvarende bedre eller mer tilgjengelige. Produktiviteten har de siste årene falt både i spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
- Derfor må Helsereformutvalget løfte blikket og se hele verdikjeden for helse og velferd. Legemidler, medisinsk utstyr, helseteknologi, kompetanse og personell må forstås som innsatsfaktorer som virker sammen. I dag behandles disse områdene ofte som separate politikkområder, med ulike beslutningsprosesser og ulike ansvarslinjer. Konsekvensen er at vi ikke ser de samlede samfunnseffektene, sier Bekkemellem.
Dersom målet er en faktisk helsereform, kan ingenting være hellig, mener Bekkemellem.
- Verken kommunestrukturen, organiseringen av spesialisthelsetjenesten, dagens oppgavefordeling, profesjonsgrenser eller etablerte finansieringsmodeller kan skjermes fra kritisk gjennomgang dersom de står i veien for bedre tjenester og høyere produktivitet, sier hun.
Les også: Slik kan teknologi gi et konkurransefortrinn
- Målet må ikke være å bevare dagens organisering. Målet må være å sikre at innbyggerne får de tjenestene de har krav på, på den mest effektive og bærekraftige måten. Da må vi være villige til å gjennomføre store endringer der det er nødvendig, sier Bekkemellem.
- Jeg håper Helsereformutvalgets NOU er startskuddet for en omveltning av helsepolitikken, der innbyggerne faktisk settes i sentrum, legger hun til.
