Dette handler om framtiden for sykehjem, hjemmetjenester, rusomsorg, barnevern og andre velferdstjenester.
-Kvinnelig gründerskap blir avfeid med en rekke påstander, og en sammenrasket haug regnskapstall fra noen større selskaper tatt ut av sin sammenheng, skriver Nina Torp Høisæter og Siril Kleiven i Dagsavisen i dag.
Nina Torp Høisæter og Siril Kleiven er gründere og ledere i to av våre medlemsbedrifter. Torp Høisæter er adm. dir. i Aberia Healthcare og Kleiven er direktør for vekst og utvikling av hjemmeomsorg i Norlandia.
Innlegget er som følger:
Lina Aas-Eng serverer i Dagsavisen (24.1) en bredside mot private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Kvinnelig gründerskap blir avfeid med en rekke påstander, og en sammenrasket haug regnskapstall fra noen større selskaper tatt ut av sin sammenheng.
Vi er to av mange kvinnelige gründere som har bygget opp private omsorgsbedrifter. Det er sykehjem, hjemmetjenester, rusomsorg, barnevern og andre velferdstjenester. En kartlegging fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service og Handel, som vi er organisert hos, viser at 6 av 10 medlemsbedrifter innen helse og velferd er skapt av kvinner, eller ledes av kvinner. Innen sykehjemsdrift og hjemmetjenester er tallet 7 av 10.
De fleste av oss har bakgrunn fra offentlig sektor, og har siden skapt våre egne arbeidsplasser i det faget vi har utdannet oss til. Hvorfor? Fordi vi ønsket å gjøre ting litt annerledes, og fordi vi vil skape gode tjenester for pasientene våre. Det betyr ikke at vi mener tjenestene i offentlig regi er dårlige, men at mangfold og flere gode krefter gjør oss alle bedre.
Vi har dessverre de siste årene fått en svært polarisert og politisk lite opplysende debatt om private aktører som utfører helse- og velferdsoppgaver som et supplement til det offentlige.
Mangfoldet av bedrifter i bransjen, store og små, er organisert som aksjeselskap (gullstandarden for transparens og åpenhet). Her forvrenger Lina Aas-Eng virkeligheten ved å påstå at alt handler om svære multinasjonale selskaper som skal tjene store penger. Det offentlige kjøper varer og tjenester fra privat sektor for mange milliarder hvert år, men det er bare når vi snakker om helse- og velferdsfeltet at vi får en debatt om overskudd som et problem. Og det på et område der det offentlige bestemmer alt og har kompetanse på både tjenesten og kostnadene. De bestemmer prisen, hva som skal leveres til hvem og til hvilken kvalitet.
Seriøse aktører, både ideelle og private, som skal utføre disse tjenestene for stat og kommune, må også dokumentere at de har overskudd på driften, så man er sikker på at bedriften leverer en stabil tjeneste. Et selskap med 100 millioner i overskudd kan høres mye ut, men hvis selskapet har 2.000 ansatte, har man da en buffer på kun 50.000 kroner per ansatt som skal sikre arbeidsplasser og fagutvikling.
Vi mener det er nyttig at sykepleiere, barnevernspedagoger og andre yrkesgrupper bruker sine erfaringer fra offentlig helsevesen til å starte opp bedrifter som fyller et behov i samfunnet. Tydelige kvalitetskrav sikrer at alle aktører, både offentlige og private, gir gode helsetjenester til befolkningen.
I stedet for å rakke ned på oss og andre som satser, tar risiko og skaper arbeidsplasser og tjenester til vår felles velferd, mener vi i all beskjedenhet at vi bør heies fram, så lenge vi leverer god kvalitet til en fornuftig kostnad for det offentlige.
Nina Torp Høisæter og Siril Kleiven
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.