Torbjørn Furulund.
De siste månedene er det fremsatt spekulasjoner fra ulike hold om at private tilbydere kan være en trussel for smittevernet, først og fremst av organisasjonen For Velferdsstaten som har som formål å bekjempe private aktører i den offentlige, skriver Torbjørn Furulund, direktør helse og velferd i NHO Service og Handel, i avisen Vårt Land.
Innlegge fortsetter som følger:
Sverige. I en kommentar i Vårt Land 11.9 spør Berit Aalborg om større valgfrihet i helse og omsorgstjenestene skaper et mer fragmentert helsevesen. Hun viser til Sverige og håndteringen der av pandemien med langt større innslag av private tilbydere.
Som Aalborg helt riktig antyder er det vanskelig å si hva dette reelt betyr eller ikke betyr. Selv om det er mange private aktører i Stockholm, er det fortsatt slik at 8 av 10 eldreomsorgstilbud i Sverige drives av det offentlige.
I magasinet Kommunalarbetaren 18. juni i år skriver Helena Gunnarsson: «Privata arbetsgivare står hittills enbart för sju procent av anmälningarna om allvarliga coronatillbud i äldreomsorgen, trots att en femtedel av sektorn är privatiserad».
Mange av de private i Sverige var tidlig ute med besøksrestriksjoner på sine sykehjem, før både norske og danske myndigheter og hele tre uker før svenske myndigheter innførte dette.
Marginale forskjeller. Tidligere i pandemien har Barbro Karlsson i Äldreförvaltningen, som har ansvaret for eldreomsorgen i Stockholm, avvist at innslaget av private har noe å si. En oversikt fra Stockholms stad fra 5. mai viser marginale forskjeller mellom smitte på sykehjem drevet av kommunen versus private. Private kommer bedre ut enn offentlige i årlige kvalitetsmålinger, og har i snitt noe lavere andel midlertidige ansatte og et høyere utdannelsesnivå.
Sverige har hatt større utfordringer enn Norge knyttet til korona, men tilgjengelig statistikk så langt viser ikke mer smitte på privatdrevne sykehjem, snarere tvert imot. Sveriges problemer handlet i stor grad om at de senere enn Norge kom på plass med tiltak og beskyttelse av sårbare pasienter.
Handler om lederskap. I Norge har både kommunene, private og ideelle aktører hatt store krevende oppgaver og høye kostnader i disse månedene, både innenfor institusjon og hjemmebaserte tjenester, men har samarbeidet godt. Det ble fort etablert felles beredskapsnettverk i f.eks Oslo, blant alle leverandørene, som jobbet sammen for å få på bordet beste praksis på hindring av smittespredning og håndtering av smittesituasjon. Helsedirektoratet og kommunene la føringer og bestemmelser knyttet til smittevernutstyr, karantenebestemmelser, smittehåndtering, og besøksrestriksjoner og hvor helsepersonell la ned en stor og imponerende innsats helt uavhengig av hvilken arbeidsgiver de hadde (statlig/kommunal/privat.)
Godt smittevern handler om lederskap, enhetlig struktur og aktiv oppfølging av krav til forsvarlige helsetjenester. Norge har lyktes godt med dette, også med et vesentlig innslag av private aktører mange steder. Verdt å huske.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?