Anne-Cecilie Kaltenborn er adm. dir. i NHO Service og Handel.
- Nesten en av fire ble avvist i psykiatrien i Norge i fjor. En fjerdedel høres mye ut - og det er det. 32.000 barn, unge og voksne, som ble henvist til behandling for psykiske problemer i 2020, fikk ikke innpass hos spesialisthelsetjenesten, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn i Dagsavisen.
Innlegget fortsetter som følger
Pandemien har på mange måter gitt oss en forsmak på hvordan det kan bli når kapasiteten i helsevesenet er på bristepunktet. Som statssekretær Anne Grethe Erlandsen skriver til VG, så har koronapandemien ført til ekstra belastning for mange, ikke minst psykisk syke.
Erlandsen mener det er behov for en kraftfull satsing på psykisk helse. Det er jeg helt enig i. Det er mange som snakker om «pandemien etter pandemien», som illustrasjon på bølgen av psykiske utfordringer som kan komme som følge av koronarestriksjonene. En undersøkelse fra FHI viser at flere sliter med ensomhet og psykiske plager, og en av fire er ikke fornøyd med livet.
Jeg frykter også at vi kan få en pandemi etter pandemien. Hvordan skal vi håndtere den? Jeg tror det blir helt avgjørende å satse på velferdsmiksen vi i Norge har lang tradisjon for. Offentlige og private virksomheter må jobbe sammen og få til en oppgavefordeling.
Flere private helse- og velferdsbedrifter står klare til å bidra. For eksempel Hurdalsjøen Recoverysenter som blant annet hjelper pasienter med å trappe ned medikamentbruk, eller WeCare Omsorg, som om to uker åpner et helt nytt behandlingssted for psykisk helse på Sotra.
Mange mennesker som sliter med psykiske helseplager har ikke tid til å vente. De trenger hjelp raskt. Derfor er det viktig at det offentlige benytter seg av private som har ledig kapasitet og står klare til å levere nødvendig helsehjelp på oppdrag for det offentlige. Sammen skal vi håndtere også denne krisen. Men det krever at hele mangfoldet av tilbud tas i bruk.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?