Den 1. mars la regjeringen og helseminister Ingvild Kjerkol frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Fristen for å gi innspill til planen gikk ut 10. april. Les NHO Geneos høringssvar under.
NHO Geneo gir med dette høringsinnspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vår felles helsetjeneste Meld. St. 9 (2023-2024). NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst, og representerer over 2.000 medlemmer fordelt på omkring 30.000 årsverk. Vi består av bransjeforeningene Helse og velferd, Legemiddelindustrien (LMI), og Melanor.
NHO Geneo vil innledningsvis berømme regjeringen for å legge frem en plan for helsetjenestene som etter vår vurdering favner de viktigste områdene for prioriteringer og endringer. Norge står overfor store utfordringer som må løses for å sikre en fortsatt likeverdig og bærekraftig helsetjeneste.
Helsepersonellkommisjonen (HPK) har slått fast at Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på helsetjenester og er i verdenstoppen når det gjelder antall helsepersonell per pasient. Behovene for helsetjenester vil øke i årene som kommer, samtidig som vi går mot økte krav til prioriteringer i statlige finansieringer. Det er ikke bærekraftig å fortsette og løse helsetjenestene utelukkende ved stadig økte økonomiske bevilgninger og flere fagfolk. Vi må gjøre mer med mindre.
NHO Geneo vil gi innspill rundt følgende punkter:
NHO Geneo viser også til Legemiddelindustriens egne høringsinnspill for spesifikke kommentarer rundt helsedata og digitalisering, pasientforløp og likeverdig tilgang på tjenester, og kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Regjeringen mener den største utfordringen for vår felles helsetjeneste er tilgang på nok personell. NHO Geneo mener dette bildet må nyanseres. HPK slår fast at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder helsepersonell per pasient. Kommisjonen slår også fast at Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger på helse- og velferdstjenester. Slik kan det ikke fortsette.
NHO Geneo mener derfor forslaget om å intensivere innsatsen og bruke et bredt sett av virkemidler for å dempe personelletterspørselen, samtidig som kvalitet og tilgjengelighet ivaretas, er klokt. Helsetjenesten har gode muligheter til å få dette til. Blant NHO Geneos medlemmer er leverandører av digitale helsetjenester, velferdsteknologi, legemidler, medisinsk utstyr, og innovative og dyktige tjenesteleverandører som er klare for å bidra enda mer enn de gjør i dag.
Løsningene for å sikre en fortsatt bærekraftig og likeverdig helse- og velferdstjeneste ligger i en velferdsmiks der en sterk stat og kompetente kommuner evner å ta i bruk potensialet og mulighetene som ligger i et offentlig og privat samarbeid. NHO Geneo savner at Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSaP) tydeliggjør hvordan regjeringen vil legge til rette for et tett og tillitsbasert samarbeid med private aktører, særlig på tjenestesiden.
NHO Geneo mener mer oppgavedeling og oppgaveglidning mellom personellgrupper, samt innføring av flere teknologiske løsninger og en opprustning av den medisinsktekniske utstyrsparken (MTU) vil bidra til økt rekruttering og bevaring av helsepersonell. Vi mener at også at private aktører bør kunne ta del i flere LIS-løp enn i dag, og tilby flere LIS1-stillinger.
I dag må pasienter og brukere få nødvendig behandling for samme lidelse etter flere lovverk. Dette er uhensiktsmessig. De organisatoriske og juridiske skillene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er ofte til hinder for god samhandling og helhetlige tjenester.
NHO Geneo anbefaler at regjeringen går enda lengre enn de gjør i NHSaP. Vi anbefaler å legge til rette for at pasienter og brukere kan motta nødvendig helsehjelp og god behandling etter samtidige lovverk, på samme sted.
NHO Geneo anbefaler også at det settes i gang arbeid for å endre helselovgivningen slik at vi i fremtiden får ett lovverk for alle helse- og velferdstjenester, og ikke slik det er i dag, der tjenestene er regulert i ulike lovverk som spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.
Forslaget med en ny strategi for digitalisering er godt. Likevel er ikke strategien inngående nok, og kommer med få konkrete tiltak. Strategien bør gå lenger og komme med flere konkrete tiltak.
NHO Geneo anbefaler at digitale helsetjenester blir en del av de lovpålagte helsetjenestene. Vi anbefaler også at det offentlige fremfor å utvikle digitale løsninger i egenregi i konkurranse med private aktører, bør ta i bruk de løsninger og innovasjoner som finnes i det private leverandørmarkedet, og stille krav til kvalitet og rammeverk for samhandling.
Virksomhetene som utvikler løsningene som bidrar til å digitalisere helse- og omsorgstjenestene, er mange av de samme virksomhetene som Avkommersialiseringsutvalget ønsker å utfase. Dersom man skal lykkes med digitaliseringen, må disse virksomhetene også inkluderes og ikke utfases.
Forenkling og tydeliggjøring av regelverket er fornuftig. Samtidig må man sørge for økt tillit til helsepersonells faglige kompetanse og evne til å fatte helsefaglige beslutninger på vegne av pasienter og brukere.
I dag melder helsepersonell at de er underlagt så strenge krav til rapportering og etterkontroll at deres faglige skjønn undergraves. Dette gir feil bruk av ressurser og undergraver helsepersonells faglige autoritet. NHO Geneo mener også dette bidrar til at helsepersonell velger å ikke jobbe i helsetjenestene.
NHO Geneo anbefaler at helsepersonell gis mulighet til å utvise mer faglig skjønn etter regelverket når dette revideres. Dette vil bidra til at det blir lettere å bevare helsepersonell i helsetjenesten.
Regjeringen vil sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser, med fokus på at den faktiske kostnadsveksten knyttet til demografisk utvikling skal dekkes. Det skal også kompenseres for lønns- og prisvekst. Dette støtter NHO Geneo.
NHO Geneo forutsetter at private aktører som leverer et offentlig helsetilbud gjennom avtaler med de regionale helseforetakene (RHF) også får ta del i kompensasjonsgrunnlaget for lønns- og prisvekst på lik linje som det offentlige. Det vil kreve en prisjustering av eksisterende avtaler, og at prisjustering følges opp underveis i fremtidige avtaler.
NHO Geneo mener forebyggende helse er av avgjørende betydning for helsen vår og helsetjenestene fremover. I dag brukes kun 1-3 prosent av helsebudsjettene på forebygging, men resterende brukes til reparasjon. Manglende forebyggende tiltak fremover vil resultere i enorme kostnader for velferdsstaten, helsevesenet og fremtidige generasjoner.
NHO Geneo etterlyser konkrete tiltak for å oppnå regjeringens mål om 15 prosent flere fysisk aktive. For å oppnå dette målet, må vi tenke utenfor de tradisjonelle helsetjenestene og vi anbefaler involvering av arbeidsplassene og privat næringsliv. NHO Geneo støtter et forsterket samarbeid mellom arbeids- og velferdssektoren og helsesektoren.
Kapitlet om rehabilitering og habilitering gir få signaler om styrket innsats. Den ferske Riksrevisjonsrapporten peker på at samhandlingen fungerer dårlig mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Over 85 prosent av kommunene mangler lovpålagt kompetanse (tverrfaglighet) og det er stor variasjon i hva slags tilbud du får etter hvor du bor.
Regjeringen er opptatt av å få best mulig helsetjenester med dokumentar effekt for pasienter og brukere. NHO Geneo støtter en kontinuerlig kunnskapsbasert tilnærming, der de tverrfaglige disiplinene både sees samlet og hver for seg. Det finnes allerede mye forskning på effekten av ulike rehabiliteringsopphold på døgnbehandling. Kompetansen i de private rehabiliteringsinstitusjonene må anerkjennes og brukes, og utgjør i dag om lag 60 prosent av det offentlige tilbudet.
NHSaP legger opp til styrking av helsefelleskapene og bedre involvering av de private institusjonene for å styrke samhandlingen. Dette er bra og må følges opp helt konkret i tildelingsbrev/føringer til helseregionene/foretakene.