Statsbudsjettet for Helse og Velferd

Demens-satsning

Regjeringen foreslår å opprette 450 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Samtidig økes tilskuddssatsen som kommunene får til å etablere nye plasser.

Ved opprettelsen av tilskuddet i 2012 ble det anslått et behov for 9 200 dagaktivitetsplasser. Gjennom de årlige budsjettfremleggelsene fra 2012 til og med 2019 er det lagt til rette for i overkant av 8 800 plasser.

I budsjettet for 2019 hever regjeringen tilskuddssatsen til kommunene fra 30 prosent til 50 prosent. Kommuner som etablerer nye plasser i 2019, vil få økt tilskuddssats. Ved videreføring av opprettede plasser fra 2012–2018 vil kommunene få utbetalt tilskudd på 30 prosent av antatte kostnader, som for tidligere år.

Utvider ordningen med statlig finansiert eldreomsorg

Seks kommuner er med i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten. Regjeringen vil forlenge forsøket og foreslår å bevilge 111,8 millioner til å videreføre dette. I tillegg vil seks nye kommuner inviteres til å delta i forsøket med oppstart i løpet av 2020.De seks kommunene som i dag deltar i forsøket (Stjørdal, Os, Hobøl, Lillesand, Spydeberg, Selbu), og kommunene som disse skal slå seg sammen med, inviteres til å delta i forsøket ut 2022 (forsøket skulle opprinnelig vare frem til mai 2019).

Flere sykehjemsplasser

I årene fremover vil det være stort behov for flere sykehjemsplasser. For å sikre dette og samtidig imøtekomme kravet fra Stortinget om å likebehandle nybygg og rehabilitering av plasser, foreslår regjeringen at 50 prosent av tilsagnsrammen i 2019 skal gå til ren netto tilvekst. Det resterende tilsagnsbeløpet skal gå til rehabilitering og utskifting av eksisterende plasser.

2019 foreslår regjeringen en samlet tilsagnsramme på 2,6 milliarder kroner. I årene 2014–2018 ble det satt av om lag 21,3 milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser. I årene 2008–2013 ble det satt av om lag 7,6 milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser.

Regjeringen følger nøye med på utviklingen i antall søknader om tilskudd til omsorgsplasser. I revidert nasjonalbudsjett for 2017 og 2018 ble tilsagnsrammen økt med henholdsvis 1 300 plasser og 700 plasser sammenliknet med tilsagnsrammene i vedtatte budsjetter for disse årene.

Sykehusinvesteringer

2019-budsjettet foreslår regjeringen til sammen 5,6 milliarder kroner i lån til sykehusinvesteringer. I 2019 planlegger helseforetakene å investere for mer enn 13 milliarder kroner i norske sykehus. Dette gjelder både nybygg, oppgradering av bygg og innkjøp av medisinskteknisk utstyr og IKT.

Opptrapping på rus

Det foreslås 281 millioner kroner til opptrappingsplanen for rusfeltet. Det er en økning i kommunenes frie inntekter på 200 millioner kroner for å styrke kommunenes arbeid på rusfeltet. I tillegg foreslås det 11 millioner kroner til en pilot for avrusning i fengsel, 20 millioner kroner til flere tiltaksplasser i Nav, og 50 millioner kroner øremerket til utleieboligtilskudd.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Regjeringen vil legge frem en egen opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Psykisk helsevern vil også bli et hovedområde i Nasjonal helse og sykehusplan 2019. Regjeringens strategi for psykisk helse «Mestre hele livet» vil ligge til grunn for disse dokumentene, sammen med nyere innspill fra brukere, tjenesten og andre fagmiljøer. Regjeringens satsing på bedre helsetilbud til barn i barnevernet vil bli videreført i 2019.

Tilskuddsordning for ideelle pensjonskostnader

Regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester I statsbudsjettet for 2019 foreslås det en bevilgning på 42 millioner kroner. Tilskuddsordningen vil trolig vare i 70–80 år. Et eget lovforslag skal fremmes for Stortinget i høst. NHO har tidligere

Ideelle skal prioriteres

Regjeringen har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet. Regjeringen har inngått samarbeidsavtale med KS og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift om leveranser av helse- og sosialtjenester. Avtalen fastsetter prinsippene for overordnet strategisk samarbeid mellom staten, KS og ideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser av tjenester på helse- og sosialområde etter avtale. Videre skal de mulighetene EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner skal forbli viktige leverandører av helse- og omsorgstjenester utnyttes. De nye reglene presiserer at det er mulig å legge vekt på kvaliteter ved tilbudet, noe de ideelle tradisjonelt har vært gode på.

Det er tatt initiativ overfor EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for å få avklart rettslig om det er anledning til å yte tilskudd til ideelle aktører som leverer tjenester til rusavhengige. Videre pågår en sak for ESA om sykehjem utøver tvang i et slik omfang at kontrakter om sykehjemsplasser kan reserveres for ideelle. Utfallet av denne saken vil gi en viktig avklaring for kommunene.

Nye krav til helseforetakene i januar 2019

Ved behandlingen av Dokument 8:104 S (2017–2018), jf. Innst.194 S (2017–2018), ba Stortinget regjeringen om å instruere helseforetakene om at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører fremfor kommersielle aktører. Regjeringen er opptatt av å styrke de ideelle virksomhetene på en måte som ikke fører til et svekket pasienttilbud og det tas sikte på å konkretisere kravene til de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i januar 2019.

Når det gjelder den kommunale helse- og omsorgstjenesten, så er det kommunen som er ansvarlig for å organisere sitt tjenestetilbud ut fra lokale forhold og behov. Slik helse- og omsorgstjenesteloven i dag er utformet, har ikke staten adgang til å pålegge kommunene bruk av ideelle leverandører. Informasjonsarbeid rundt kommunenes handlingsrom vil imidlertid kunne påvirke bruk av en større andel ideelle leverandører.

Det er utarbeidet en veileder om Brukervalg i kommunal tjenesteyting. Veilederen tar sikte på å legge til rette for et større mangfold av løsninger, og involvere ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv i arbeidet med å møte framtidas helse- og omsorgsutfordringer.

"Raskere tilbake fortsetter"

Raskere tilbake ble lagt om i 2018. I den forbindelse ble det opprettet et tilskudd på 7mill. kroner under kap. 732, post 70 til en forskningsbasert evaluering av Raskere tilbake samt monitorering og kunnskapsspredning. Midlene til evaluering er en engangskostnad. Det foreslås å videreføre et tilskudd på 2mill. kroner til kunnskapsspredning og monitorering.

Helse Sør-Øst RHF har forvaltet og, sammen med de øvrige regionale helseforetakene, vurdert fremtidig bruk av midler under ordningen Raskere tilbake. En rapport med de regionale helseforetakenes anbefaling om gode tilbud til store grupper sykmeldte ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. De regionale helseforetakene rapporterer at midlene fra 2018 er videreført til tiltak rettet mot pasientgrupper med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, i samsvar med faglige anbefalinger. Midlene er gradvis dreid mot tiltak for å styrke tilbud til nevnte målgrupper som utgjør en stor andel av de sykemeldte. Som ledd i omleggingen har de regionale helseforetakene enten videreført eller forlenget avtaler med private aktører. Regionene vektlegger kompetansespredning om betydningen av arbeid og helse og vil stimulere til forsterket samarbeid med blant andre arbeids- og velferdsforvaltningen.

Helse Sør-Øst har ivaretatt et koordinatornettverk knyttet til Raskere tilbake og vil på vegne av alle regionale helseforetak blant annet sørge for gjennomføring av en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen av Raskere tilbake.