- For Velferdsstaten kan ikke unnlate å ta hensyn til fakta

Innlegget er som følger:
I et innlegg i Klassekampen lørdag 17. august skriver Linn Herning og Cathrine Amundsen fra For Velferdsstaten at de som i dag ønsker «proffentlig velferdsmiks» for å skape gode velferdstjenester «satser på at befolkningen ikke kjenner sin egen historie.»

Dermed overser de det faktum at vårt vellykkede velferdssamfunn er basert på både fellesskap og samarbeid: Universelle rettigheter og offentlige, skattefinansierte tjenester, i kombinasjon med at staten og kommunene inviterer eksterne aktører i ulike samarbeidsformer med på å drifte og utvikle tjenestene.

Dette var løsningen som skulle til da vi trengte titusener av nye barnehageplasser på 2000-tallet, og samarbeid var også løsningen da kommunene raskt trengte bosted og mottak for å håndtere den rekordstore tilstrømningen av flyktninger i 2015–2016.

Herning og Amundsen overser også det faktum at den norske befolkningen er opptatt av kvalitet, der de selv utelukkende ser ut til å konsentrere seg om selskapsform og forretningsformål. Kantar TNS’ Helsebarometer fra 2019 viser at to av tre nordmenn synes det er bra at privat sektor – både de med idealistisk formål og kommersielle aktører – er med å tilby tjenester så lenge tjenestene holder høy kvalitet og er kostnadseffektive. NHO Service og Handels Kvalitet19, som Herning og Amundsen noe formålsløst referer til i sitt innlegg, viser at to av tre kommuner som scorer full pott på både kvalitet og kostnadseffektivitet, gjør dette nettopp i samarbeid med private aktører.

Jeg forstår at For Velferdsstaten med sitt formål og sine medlemmer jobber for kommunale monopol. Men de kan ikke bytte ut folk og de kan ikke unnlate å ta hensyn til fakta. Om de selv ønsker det, kan de etterprøve våre analyser: En forutsetning for godt samarbeid er åpenhet, og det samme gjelder analyser som Kvalitet19. Tallgrunnlaget ligger på våre nettsider.

I rapporten et ekspertutvalg har laget på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter og NHO Service og Handel, pekes det på at vi de kommende tiårene vil se en sterk økning i folks behov for velferdstjenester, som følge av den demografiske utviklingen. Samtidig som behovene blir større vil inntekter vi i dag tar for gitt reduseres, når dette skjer samtidig som statens inntekter fra olje og gass blir mindre. Dette vil skape et stort press på tjenestetilbudet – vi skal skape mer utav mindre, og det skal vi gjøre uten at vi jobber oss i hjel og samtidig tilfredsstille større krav til tjenestekvalitet. Dette vil kreve av oss at vi blir enda flinkere til det vi alt er gode på: Samarbeide om å skape tjenester som er gode for innbyggerne, arbeidsplasser som er trygge for dem som jobber der og ordninger som er bærekraftige over tid.

I stedet for å spre skremmebilder og hevde at faglig belagte påstander tenderer til historieforfalskning, bør For Velferdsstaten være med på å diskutere hvordan vi skal skape gode tjenester også når behovene blir større og ressursene mindre. Vår dør er åpen.

Jeg håper de tar utfordringen.