-Stavanger Aftenblad har publisert en stor artikkelserie om private aktørers rolle i velferden. Det er bra at en bransje, som leverer lovpålagte tjenester for det offentlige, blir sett i kortene av journalister. Men da bør man også kunne forvente at man skiller antagelser fra kunnskap og forskning, skriver Torbjørn Furulund.
Innlegget fortsetter som følger:
Temaet er stort og viktig siden vi i årene fremover kommer til å få store utfordringer med å dekke både kapasitet og kvalitet knyttet til demografien. Ingeborg Eliassen og flere fra Investigate Europe har prisverdig satt søkelys på private aktørers velferdsleverandørrolle både i Europa og Norge med særlig henblikk på eldreomsorg.
Men vi skulle ønsket at kildemateriell og vinklinger var balansert mer objektivt. Det mest bemerkelsesverdige er at journalistene ser bort fra omtrent all kunnskap og erfaring vi har i Norge på området.
I Norge har private og ideelle aktører over lang tid vært en del av den offentlige finansierte velferdsmiksen. Det betyr at offentlige virksomheter samarbeider med private om å levere lovpålagte tjenester til deg og meg. Dette har vært med på å gi oss et av verdens beste velferdssamfunn.
Rett før jul i fjor kom utredningen «Private aktører i velferden», denne handler mellom annet om de privates fortjeneste. Rapporten har fått medieomtale og er lett tilgjengelig på nett. Da er det overraskende at journalistene i Investigate Europe tilsynelatende verken har satt seg inn i, og heller ikke nevner denne viktige kunnskapen som foreligger om norske forhold i en så stor artikkelserie.
Rapporten bidrar til å avkle flere myter om private aktører. Med utgangspunkt i tall fra skattemyndighetene, viser rapporten at eieruttak av utbytte, bruk av internhandel og skatteparadiser er helt marginale fenomener. Det betyr at pengene det offentlige bevilger til velferdstjenester kommer fram til brukerne.
Rapporten avviser, med data fra Statistisk sentralbyrå og Arbeidstilsynet, at det er systematiske forskjeller i arbeidsvilkår mellom ansatte med ulike arbeidsgivere. Denne kunnskaper har bidratt til at lederen av NOU-utvalget, professor Kåre Hagen, har uttalt at man kan legge påstanden om sosial dumping død. Det er også upresist å påstå at gode tjenester for brukerne er ensbetydende med høye lønnskostnader til de ansatte. Høye lønnskostnader gir ikke automatisk bedre tjenester og mer velferd, men er oftere knyttet til høyt sykefravær, eldre ansatte og større administrasjonsutgifter.
Artikkelserien fra Investigate Europe er stor og omfattende og det er ikke plass til å kommentere alt som påpekes gjennom en rekke eksempler, men noe må følges opp. Ifølge journalistene har Stavanger kommune ikke hatt tilsyn med Boganes sykehjem mer enn én gang mens det var i privat drift. Dette er ikke et godt argument mot en velferdsmiks, derimot viser det at det er behov for en bedre og mer systematisk oppfølging fra kommunens side. Våre medlemmer ønsker å bli tett fulgt opp med tilsyn fra kommunen.
Ved Sykehjemsetaten i Oslo har de private hatt tett oppfølging, med både meldte og umeldte tilsyn. Her kontrolleres blant annet bemanningen og andel faglært arbeidskraft. Dersom det viser seg at en hjelpepleier er satt inn på en vakt som var ment å dekkes av en sykepleier, sanksjoneres dette med bøter. I kommunen har man ingen sanksjonsmuligheter for å gjøre det samme. I Oslo har man også innført krav om høyere fagtetthet i flere av kontraktene med private enn det som er realiteten i det offentlige.
I tillegg har kommunen innført et kvalitetsmålingssystem. Systemet vurderer objektive pleiefaglige kriterier, pårørendeundersøkelser og beboerundersøkelser. Analyseselskapene Oslo Economics, Ny Analyse og sist Rambøll har på oppdrag for NHO Service og Handel sett på forholdet mellom private, private ideelle sykehjem og kommunale fra 2007–2018. Rapportene er basert på Oslo kommunes egne tall og datagrunnlag, og viser flere interessante funn. Ett av hovedfunnene er at de private leverte bedre kvalitet i starten av perioden, før forskjellene mellom de private og offentlige ble mindre senere i perioden. Tallene slår fast at de kommunale sykehjemmene har løftet seg, uten at de private har blitt dårligere.
Etterspørselen etter velferdstjenester vil øke kraftig i årene som kommer. Da er det viktig med en kunnskapsbasert debatt om hvordan et offentlig velferdsansvar fortsatt kan spille sammen med private krefter. Utfordringene er formidable, og de lar seg ikke løse verken ved at det offentlige overtar all tjenesteyting, eller at private aktører får fritt spillerom. Erfaringene fra Norge har vist at miksen mellom offentlig og privat skaper sunn konkurranse, og gir bedre velferdstjenester. Og nettopp det er det verdt å ta vare på.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?