Ap-Sp-regjeringen er enige med SV om statsbudsjettet for 2022. Et av de mest urovekkende punktene er utredningen om hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver sektor.
Tirsdag deltok Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, i Dagsnytt 18 for å debattere tematikken.
- Først og fremst er det forferdelig trist å se at regjeringen har så lite aktelse å verdsette private institusjoner og initiativ. Dette er en slags krigserklæring og en dårlig "takk for sist" til alle de private initiativene som er tatt gjennom årenes løp. For eksempel barnehageforliket i 2003, asylkrisen i 2015 og nå under korona-pandemien da det bar behov for kapasitetsøkning, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør for NHO Service og Handel.
Videre påpeker hun at vi i Norge har en lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører. Det er dette som har vært med på å bygge det velferdssamfunnet vi kjenner i dag.
- I Norge har vi forskjellige former for drift, men 90 prosent av alle helse- og velferdstjenestene leveres av det offentlige. Det er 10 prosent av tjenestene som leveres av private, nettopp av hensynet til mangfoldet, sier Kaltenborn.
I en fersk Menon-rapport konkluderes det med at det er distriktskommuner som vil rammes hardest dersom man skulle fase ut kommersielle fra den offentlige finansierte helsetjenesten.
- 1 av 3 distriktskommuner samarbeider kun med kommersielle aktører. Dette er fordi kommersielle er til stede i hele landet. Ideelle er i all hovedsak konsentrert rundt de store byene. Man kan ikke bare vedta at distriktskommuner skal samarbeide med ideelle istedenfor kommersielle, fordi ideelle er ikke til stede på alle disse plassene, sier Kaltenborn.
Se hele Dagsnytt 18-sendingen her.
