Verdien av å kunne velge

Furulund er bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel. Inlegget fortsetter som følger.

Det handler ikke bare om storsamfunnet som helhet, men om enkeltmenneskers mulighet til å ha større innflytelse over tjenestetilbudet som gis uten at det koster noe ekstra, samt å sikre nok kapasitet, kvalitet og effektiv ressursbruk.

Martin Berthelsen har tatt meg på ordet og lest velferdstjenesteutvalgets rapport, som han poengterer i sitt innlegg i Budstikka 22. mars.

Det er bra. Dessverre blander han sammen helt ulike ting som driftsmarginer, salg og investeringer og ser helt bort fra alle forskjeller mellom ulike bransjer.

Faglig tungt utvalg

Det gjør det vanskelig å føre en saklig debatt om hva utvalget har kommet frem til. Dette er et faglig tungt utvalg, som baserer seg på det mest omfattende datamaterialet som man noensinne har hatt. Å avfeie dette arbeidet, slik Berthelsen gjør, er å lukke øynene for sannheten.

Det er ikke grunnlag for å dokumentere superprofitt som et generelt innslag i sektoren. Vi utelukker på ingen måte at enkeltaktører kan ha hatt urimelig høy fortjeneste. Det gjør ikke utvalget heller, men det er altså ikke funnet dokumentasjon på at dette er noe utstrakt fenomen som rokker ved hovedkonklusjonene.

Og jeg gjentar gjerne som i mitt forrige innlegg. Dette er et svært gjennomregulert marked der oppdragsgiver (kommune og stat) setter alle rammer for hva driftsvilkårene skal være også prisen, og det kontrolleres og følges opp løpende i avtaleperioden.

Dette er høyst fagdrevne tjenester, og du må være opptatt av langt mer enn å tjene penger, hvis du skal ha noen sjans til å bli en stabil og tillitsfull partner for det offentlige.

Folkevalgt kontroll

Når det offentlige utvalget peker på behovet for å vite mer om kvaliteten i tjenestene både det offentlige og private leverer, så støtter vi dette helhjertet. Tjenestene er, og skal være, underlagt folkevalgt kontroll. Ja, faktisk i praksis bedre når man samarbeider med private.

Da Oslo tidlig på 2000-tallet åpnet opp for å ha private drivere av noen av sine sykehjem, innførte man samtidig et felles kvalitetssystem, både på private og kommunale sykehjem, for å kunne følge kvalitetsutviklingen over tid. Et enstemmig bystyre sluttet seg til dette i 2005.

Kvalitetsforskjellene har jevnet seg ut, og Oslo kommune har hatt det største forbedringsspranget i samspillet med de private. (Rambøls rapport «Kvalitet ved sykehjem i Oslo 2016-2018») Private helse- og velferdsbedrifter er en svært viktig arbeidsplass for mange kommuner. De betaler skatt og avgift lokalt, de ansatte bor lokalt og ofte ser vi at det etableres nye grunderbedrifter lokalt når det offentlige og private samarbeider.

1 av 3 må jobbe i helse og omsorg i 2060

At folk er villig til å investere og satse i helse- og velferdssektoren, er et gode. Dessuten: Når opp mot én av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060, er det ingen tvil om at det trengs flere som vil skape attraktive fagmiljøer innen denne sektoren.

Monopoler med en tilbyder har historisk sett aldri bidratt til mer kvalitet, kapasitet eller innovasjon, uavhengig om monopolene er private eller offentlige. En miks av private og offentlige tilbud, en velferdsmiks, er det som fungerer best.