Opphold i asylmottak - Konsekvenser for levekår og integrering

Rapporten tar for seg Flyktninger som kom til et asylmottak i årene fra 2005 til 2010, og som senere er blitt bosatt. Disse var i gjennomsnitt 625 dager i et asylmottak. Rapporten undersøker vi hvordan dette oppleves, og hvilke konsekvenser lange opphold har for integreringen. Belastningene er særlig store for flyktninger med helseproblemer. Rapporten er skrevet av Nerina Weiss, Anne Britt Djuve, Wendy Hamelink og Huafeng Zhang.

Det er en svært viktig rapport som FAFO legger fram i dag. Et liv på vent har særlig, for noen grupper av asylanter, en svært negativ effekt og vil forsinke integrering og normalisering av livet. Dette vil igjen innebære større samfunnsmessige og menneskelige kostnader på sikt som med konkrete grep kan unngås. Dette samsvarer også med UDI's ønske om raskere bosetting av mindreårige asylsøkere.

- Våre medlemmer har også meldt om bekymringer som vi finner godt beskrevet i rapporten. FAFO rapporten kommer med anbefalinger som er verdt å lytte til, sier fagsjef Maria Reklev.

Anbefalinger

Det er betydelig faglig og politisk oppmerksomhet omkring utfordringene med ventetid i mottak – både før og etter at oppholdstillatelse er innvilget. Det framstår dermed som overflødig å komme med noen generell anbefaling om å redusere ventetid i mottak. Vi vil likevel med utgangspunkt i funnene i denne rapporten peke på to grupper som bør prioriteres i bosettingsarbeidet, og fire forbedringspunkter knyttet til oppholdet i asylmottak. Spesielt for de som blir sittende lenge i mottak er det avgjørende at opp­holdet blir minst mulig belastende.

1. Prioriter å redusere oppholdstid for de som er unge ved ankomst: Analysene våre viser at lang ventetid (før vedtak) har negativ effekt for personer som var unge ved ankomst. Raskere bosetting av disse personene kan øke overgangen til arbeid og utdanning etter bosetting i kommunene.
2. Prioriter å redusere oppholdstid for flyktninger med traumer og helseutfordringer: Lang ventetid oppleves svært belastende for flyktninger og asylsøkere med spesielle behov, og her især personer med psykiske lidelser. Det er derfor spesielt viktig at personer med slike utfordringer kommer raskt til en kommune, der behandling kan igangsettes.
3. Normaliser bosituasjonen: Desentraliserte mottak kan bidra til å normalisere bosituasjonen – samtidig er det glidende overganger mellom sentralisert og desen­tralisert. Bosituasjonen bør tilrettelegge for sosialisering og mulighet til å delta i samfunnet.

4. Reduser usikkerhet og avmaktsfølelse: God informasjon om asylsøkernes og flykt­ningenes rettigheter, asylprosesser generelt og den enkeltes individuelle sak, og om bosettingsprosessen, vil kunne bidra til mindre usikkerhet.

5. Flere relevante aktivitetstilbud i mottak, med vekt på kompetanseheving: Aktivi­tetstilbudet har mye å si for flyktningenes og asylsøkernes livskvalitet, og kan ha positiv effekt på senere integrering.

6. Tidlig, systematisk helsekartlegging og tilrettelagt helsetilbud i mottak: den siste stortingsmeldingen har allerede anbefalt tidlig og en mer helhetlig kartlegging av både fysisk og psykisk helse. Vi ønsker her å understreke betydningen av denne kartleggingen og ikke minst vise til betydningen av tidlig oppfølging av slike helseutfordringer. Et lavterskel helsetilbud i alle mottak vil dessuten kunne bidra til større trygghet og raskere kartlegging også av alvorlige helseproblemer. 

Last ned rapporten